|
Medlemskap gir deg
trygghet i tilfelle noe skulle
skje deg i arbeidslivet!
Meld meg inn >> |
 |
|
|
Du kan motta flotte gaver
ved å verve nye medlemmer
Les mer >> |
|
|
|
|
|
 |
| |
FAGLIG HANDLINGSPROGRAM FOR DNMF
Handlingsprogrammet ble vedtatt på Det norske maskinistforbunds 28. ordinære landsmøte i 1983 og er siden revidert, sist på det 35. ordinære landsmøte i 2007. Vi gjør derfor oppmerksom på at noen av forutsetningene eller målsettingene kan ha blitt endret i perioden mellom landsmøtene.
I henhold til vedtektene skal Det norske maskinistforbund (DNMF) arbeide for at de tilsluttede foreninger blir ledet etter felles retningslinjer for på den faglige måte å skape enhet i arbeidet til fremme av medlemmenes faglige, økonomiske, HMS og kulturelle interesser.
Av oppgaver som er spesielt nevnt i formålsparagrafen er: Opprette tariffavtaler, holde ved lag og utvikle det nasjonale og internasjonale samarbeidet mellom organisasjoner, arbeide for å bedre yrkesopplæringen for standen, yte medlemmene rettledning og rettshjelp i saker som er en følge av deres arbeidsforhold, samt gjennom medlemsbladet og forbundets hjemmesider holde medlemmene orientert om teknisk utvikling og om forbundets og foreningenes organisatoriske virke.
Det norske maskinistforbund vil målrettet arbeide for langsiktige og konkurransedyktige rammevilkår for norske sjøfolk. Likeledes å arbeide aktivt for bedrede lønns- og arbeidsvilkår for alle medlemmer innenfor skipsfartsnæringen, samt landbasert virksomhet innen forbundets interesseområder.
Det norske maskinistforbund har som formål:
- å samle alt teknisk/maritimt relatert personell i et landsomfattende forbund, samt personell i forbundets interesseområde innen landbasert virksomhet.
- å fremme medlemmenes økonomiske, sosiale, og kulturelle interesser ved samlet og enig arbeide for felles opptreden.
- å arbeide nasjonalt og internasjonalt for å fremme sikkerheten til sjøs.
- å arbeide for å bedre yrkesopplæringen for medlemmene.
- å arbeide for en god HMS-forståelse mellom partene.
Forbundet skal være partipolitisk nøytralt.
| III Organisasjonssamarbeid |
Det norske maskinistforbund skal arbeide for tilknytning til den hovedorganisasjon som anses som mest hensiktsmessig for å fremme forbundets sak i samarbeid med medlemmene.
Målsetting:
Forbundet vil:
- løpende samarbeide med organisasjoner som har nær tilknytning til skipsfart, oljevirksomhet, fiskeri og tekniske fag på land.
- arbeide for at de norske skipsfartsorganisasjonene samordner sine ressurser til beste for norsk sjømannsstand.
- arbeide aktivt for å heve statusen for medlemmer som er sysselsatt i landbasert virksomhet innen forbundets interesseområder.
Forbundets medlemmer er sysselsatt innen flere områder av norsk arbeidsliv.
De viktigste områder er:
- utenriks sjøfart under norsk ordinært flagg (NOR), herunder offshore servicefartøyer
- skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)
- skipsfart under fremmed flagg – hovedsakelig bekvemmelighetsflagg
- innenriks sjøfart
- fiske og fangst
- oljevirksomheten på mobile bore- og entreprenørfartøyer
- landbasert teknisk / maritimt merkantil virksomhet.
Målsetting:
Forbundet vil arbeide for:
- å fastholde og utvide refusjonsordningen for rederne (nettolønn) slik at konkurranseutsatte norske sjøfolk får mer langsiktige, forutsigbare og stabile rammevilkår uansett tjenestested.
- at rekrutteringen og kompetansen til sjømannsyrket blir bedret, gjennom å fastholde og utvide den todelte modell for konkurranseutsatte norske sjøfolk bestående av nettolønn og den nå etablerte Stiftelsen maritim kompetanse.
- at maritim kompetanse får best mulig innpass innen beslektet virksomhet på land.
- at skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister i størst mulig utstrekning benytter norsk skipsbefal og at det på disse skip benyttes norske sjøfolk i rekrutteringsstillinger.
Myndighetene har tillatt fri utflagging av norske skip, samtidig som Norsk Internasjonalt Skipsregister er opprettet.
Målsetting:
Forbundet vil:
- gjennom sitt internasjonale arbeid støtte opp under tiltak som kan redusere antall skip under bekvemmelighetsflagg.
- arbeide for at norsk skipsbefal på skip under bekvemmelighetsflagg blir omfattet av de samme trygde- og forsikringsordninger som på norskregistrerte skip, samt at det blir inngått avtaler som regulerer arbeids- og lønnsforhold.
Norsk skipsfart er preget av uforutsigbare og uoversiktlige ansvarsforhold.
En rekke departementer og direktorater er involvert i beslutningsprosessene uten en tilfredsstillende koordinering.
Praktiseringen av anbud i innenriks sjøfart har ført til negative konsekvenser for bemanning og sjøsikkerhet.
For tiden seiler den overveiende del av medlemmene i utenriksflåten i NIS og under bekvemmelighetsflagg. Etter NIS loven har ikke NIS fartøy anledning til å føre last/passasjerer mellom to norske havner eller på norsk sokkel. I dag foregår det en utstrakt form for sosial dumping på norskekysten, da en rekke fartøy med bekvemmelighetsflagg seiler mellom norske havner.
Målsetting:
Forbundet skal arbeide for:
- at den enkelte sjømann sikres forutsigbare rammebetingelser som er internasjonalt konkurransedyktige.
- at skipsfartens rammebetingelser skal ha som siktemål å skape og ivareta arbeidsplasser for norske sjøfolk.
- at bruken av anbud i norsk innenriks sjøfart begrenses i størst mulig utstrekning.
- at NIS fartøy ikke får utvidet sin seilingstillatelse til å omfatte norskekysten og norsk sokkel.
- en allmenngjøring av norske tariffavtaler for skip i arbeid på norskekysten og på norsk sokkel.
| VII Landbasert virksomhet |
Forbundet vil i fremtiden satse mer på å integrere landbasert virksomhet i Det norske maskinistforbund. Det er en kjensgjerning at flere og flere seilende maskinoffiserer får endret sitt yrkesaktive mønster, der seilingstiden blir kortere over livsløpet, og de arbeider lenger av sitt yrkesaktive liv i landbasert virksomhet. Det er også en kjensgjerning at mange maskinoffiserer som gikk i land i forbindelse med innføring av NIS er å finne innen teknisk/maritim virksomhet på land i dag. Maskinoffiserer og teknikere som naturlig burde høre hjemme i Det norske maskinistforbund finner vi innen de fleste tekniske sektorer og maritimt knyttet virksomhet. Organisasjonsmessig har landsiden lange tradisjoner innen fagforeningsarbeid, og dette er en styrke som forbundet trenger inn i fremtiden.
Målsetting:
Forbundet skal arbeide for:
- at forbundet tilrettelegger for at teknisk personell på landsiden bedre kan integreres som medlemmer av Det norske maskinistforbund.
- at norske offiserer som må gå i land grunnet norsk skipsfartspolitikk kan få arbeidsplasser i landbasert virksomhet.
- at forbundet oppretter nye tariffavtaler for teknisk personell som har sitt virke i landbasert virksomhet.
- at forbundet arbeider for at nåværende og fremtidige medlemmer i landbasert virksomhet lønnsmessig legges på ledernivå.
| VIII Arbeid i den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO og den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO |
Innen FN’s mellomstatlige organisasjoner IMO og ILO drøftes alle sider ved sikkerheten til sjøs. Fra norsk side legges etter hvert sikkerhetsstandarder på internasjonalt minimumsnivå, dvs. i henhold til standarder som vedtas av IMO og ILO. For å kunne påvirke utformingen av regelverket, er det nødvendig med deltakelse i disse organisasjonene. De viktigste komiteene og underkomiteene i IMO er:
- Marine Safety Committee (MSC)
- Marine Environment Protection Committee (MEPC)
- Flag State Implementation (FSI)
- Fire Protection (FP)
- Safety of Navigation (NAV)
- Ship Design and Equipment (DE)
- Standards of Training and Watchkeeping (STW)
- Dangerous Goods, Solid Cargoes and Containers (DSC)
- Bulk Liquids and Gases (BLG)
- Stability and Load Lines and on Fishing Vessels Safety (SLF)
Målsetting:
Forbundet skal:
- prioritere høy deltakelse i IMO gjennom ovennevnte komiteer og underkomiteer for derved å påvirke arbeidet med å heve sikkerhetsstandarden til sjøs.
- arbeide for en kontinuitet i: Marine Safety Committee (MSC), Standards for Training and Watchkeeping (STW) og Flag State Implementation (FSI)
- delta i ILO’s møter, gjeldende sjøfart og fiskeri.
| IX Internasjonalt faglig arbeid |
Forbundet er medlem av følgende faglige internasjonale organisasjoner:
- Nordiska Maskinbefälsfederationen (NMF)
- Nordiska Transportarbeiderfederationen (NTF)
- European Transport Workers Federation (ETF)
- International Transport Workers Federation (ITF)
I ovennevnte organisasjoner deltar forbundet i arbeidet med å utvikle og tilrettelegge lønns- og arbeidsbetingelser for sjøfolk, fiskere og oljearbeidere. Videre deltar forbundet i arbeidet for bedret sikkerhet til sjøs, herunder også miljøspørsmål og arbeidsmiljøet for den enkelte arbeidstaker.
Målsetting:
Forbundet skal fortsatt ta aktivt del i arbeidet innen disse internasjonale faglige organisasjoner, for på denne måten å øke sin innflytelse spesielt med sikte på:
- medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, blant annet på skip under bekvemmelighetsflagg
- bemanning
- utdannelse, sertifisering og vakthold
- miljø- og arbeidsforhold
- sikkerhet
| X Bemanning og arbeidstid |
Minste tillatte bemanning (sikkerhetsbemanning) av norske skip fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter Bemanningsforskriften av 1. juli 1987.
Bemanningen om bord skal være slik at arbeidstidslovens hviletidsbestemmelser overholdes.
International Safety Management Code (ISM-koden), er trådt i kraft for passasjerskip, oljetank-, kjemikalietank -, gass-, bulk- og hurtiggående lasteskip. Fra 1. juli 2002 var koden obligatorisk for alle lasteskip og flytende innretninger.
ILO konvensjon 180 og ILO rekommandasjon 187 er implementert i den nye arbeidstidsloven. Arbeidet med den nye ILO konvensjonen om sjøfolks arbeids- og levevilkår, ”The Maritime Labour Convention, 2006” er nå avsluttet i ILO, og en venter kun på at tilstrekkelig antall land
(30 land med minst 33% av verdensflåten) ratifiserer konvensjonen slik at den trer i kraft.
Utenriksoverenskomstene inneholder en bestemmelse hvor det fremgår at maskinsjefen på skip over 4.000 BT normalt ikke skal behøve å ta regulær vakttjeneste.
Målsetting:
Forbundet vil :
- arbeide for å få innført begrensning i den årlige arbeidstiden, f.eks. gjennom tarifforhandlinger.
- arbeide for at rederiene tar ansvar for at det blir tilrettelagt særskilt instruktøropplæring som foreskrevet i STCW-konvensjonen. Slike instruktøroppgaver skal ikke tillegges vakthavende offiserer.
- anmelde tilfeller om brudd på arbeidstidsbestemmelsene til offentlig myndighet.
- gi full støtte til skipsførere og maskinsjefer som krever bemanning utover sikkerhetsbemanning som følge av skipets drift.
- arbeide for at arbeidsbelastningen for maskinoffiserene blir modifisert med bedre arbeidsmiljø og arbeidsvilkår.
- med alle tilgjengelige midler motarbeide ethvert forsøk fra Sjøfartsdirektoratet på å fjerne dispensasjonsadgangen fra 6-timers regelen i ferge- og lokalfart.
- aktivt arbeide for en harmonisering fra Sjømannslovgivningen til Arbeidsmiljøloven for at arbeidstid og arbeidsmiljø for arbeidstakere i skipsfart og fiskeri bedres til beste for medlemmene.
- arbeide for at Norge ratifiserer og etterlever den nye konvensjonen om sjøfolks arbeids- og levevilkår.
Å sikre medlemmenes økonomiske og sosiale vilkår er en av hovedmålsetningene for forbundet og tariffpolitikken er derfor en av de aller viktigste bærebjelker i forbundets arbeid.
Forbundet har inngått tariffavtaler om medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår med en rekke arbeidsgivere og arbeidsgiverorganisasjoner. De viktigste innenfor sjøfart og fiskeri er Norges Rederiforbund (NR), Rederienes Landsforening (RLF) og Fiskebåtredernes Forbund/Norsk Trålforening. Utover dette har forbundet også tariffavtale med Fraktefartøyenes Rederiforening (RA). I tillegg har forbundet inngått en rekke særavtaler.
På landsiden har forbundet tariffavtale med Kommunenes Sentralforbund (KS), Oslo Kommune, Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon (HSH), Spekter og en rekke avtaler i privat sektor innenfor NHO-området.
Innenfor NIS er forbundet også avtalepart for utenlandske offiserer. Dette er bl.a. regulert gjennom endrede bestemmelser i NIS- loven (1996) og dels ved en samarbeidsavtale med Norges Rederiforbund (1994).
Det er også inngått såkalte “Memo of understanding” som regulerer avtaleforhold på norskeide skip i NIS og under bekvemmelighetsflagg.
Målsetting:
Hovedmålsettingen for tariffpolitikken er å sikre at medlemmene får attraktive lønns- og arbeidsvilkår og trygge deres ansettelsesforhold. Det skal arbeides aktivt for at lønnsrelasjoner mellom navigatører og maskinister skal bygge på internasjonale hyrerelasjoner.
Dette betyr at:
2. styrmann/3. maskinist, lik grunnlønn. 1. styrmann/2. maskinist, lik grunnlønn. Overstyrmann/1.maskinist/elektriker, lik grunnlønn.
De nasjonale og internasjonale særavtaler skal ha som siktemål å sikre medlemmenes arbeidsplasser og skal ikke være av en slik karakter at det skader det generelle avtaleverk.
Forbundet vil arbeide for:
- å gjennomføre internasjonale lønnsrelasjoner, hva gjelder grunnlønn.
- å bedre lønnsrelasjonsforholdet i fiskerisektoren.
- at det gjennomføres separate forhandlinger for det enkelte avtaleområdet innenfor utenriksfarten (NOR-avtalene med Norges Rederiforbund).
- at elektrikere og frysemaskinister likestilles med 1. maskinist.
- å få innført bedrede lønnssystem for offiserer i ferge- og lokalfart.
- å utvide tariffområdene til å omfatte samtlige av forbundets medlemmer.
- at den årlige arbeidstiden for seilende offiserer skal være sammenlignbar med yrker i land.
- at det i tariffavtalene blir inntatt adekvate bestemmelser om pappapermisjon og sykdom i kjernefamilien som gir medlemmene samme økonomiske rettigheter som for arbeidstakere i stat og kommune, uten tap av fritidsopptjening.
- at hvilende vakter - så som stopptørn, beredskap m.v. medregnes i arbeidstiden, slik det gjelder for arbeidstakere på land i henhold til arbeidsmiljøloven.
- arbeide for minimum lønnsinnplassering på høyskolenivå for landansatte.
Maritim utdanning er integrert i det generelle skoleverk gjennom videregående skole, teknisk fagskole og maritim høgskole. Den sertifikatrettede utdanningen omfatter de krav som er nedfelt i STCW-konvensjonen, revidert 1995.
Målsetting:
Forbundet viderefører sine stipendordninger ut fra forbundets økonomiske rammer.
Forbundets overordnede målsetting er å medvirke til at norsk skipsbefal skal ha et kompetansenivå som ligger høyere enn internasjonal standard.
Forbundet skal fortsatt være en aktiv eier i Ship Manoeuvring Simulator Center AS (SMS AS).
Forbundet vil arbeide for:
- å styrke maskinistudanningen og påse at alle krav som er vedtatt i den reviderte STCW-konvensjonen om opplæring, sertifisering og vakthold for sjøfolk blir innarbeidet i den norske utdannelsen.
- at den laveste del av maskinistutdanningen legges til teknisk fagskole og utløser de laveste sertifikatene og at den høyeste delen av utdanningen videreføres i teknisk fagskole og i maritim høgskole.
- at undervisningspersonell i sertifikatfag har nødvendig maritim kompetanse
- å forbedre den verkstedtekniske og elektrotekniske utdanningen for maskinoffiserer, i takt med dagens krav.
- opprettholdelse av lærlingeplasser gjennom Stiftelsen maritim kompetanse.
- at trening med simulator blir bedret i utdanningen.
- at innehavere av maskinoffisersertifikat klasse 1, får utstedt mesterbrev.
- at skjemateknikk, elektronikk, elektroteknikk, pneumatikk, hydraulikk og digitalteknikk gis større plass i utdanningen.
- at det internasjonalt utarbeides kompetansekrav for elektrikere.
- at lærlinger til sjøs skal ansettes i rederiene fram til minimum klasse 2 sertifikat.
Gjennom kontakt med medlemmene legges grunnlaget for forbundets arbeid. Den viktigste, men også mest krevende medlemskontakten, er likevel den direkte, personlige kontakten.
Forbundet disponerer midler, i hovedsak gjennom Opplysnings- og utviklingsfondet (O/U) som anvendes til kurs- og konferanser, samt opplæring av tillitsvalgte. Forbundets ansatte utøver regelmessig skipsbesøk i inn- og utland. Forbundet skal opprettholde distriktskontorer for på den måten få bedre kontakt og yte service for sine medlemmer der medlemstettheten er stor. Lokalforeningene, som er en integrert del av forbundet skal fungere som forbundets forlengede arm i kontakten med medlemmene.
Målsetting:
Forbundet vil:
- i størst mulig utstrekning kontakte medlemmene direkte på arbeidsplassen om bord eller i land.
- avholde kurs og konferanser for medlemmene, med spesielt vektlegging på kompetansegivende kurs.
- videreføre arbeidet med tillitsvalgtordninger i utenriksfart, samt opplæring av nye tillitsvalgte i henhold til vedtatte retningslinjer.
- besøke de maritime høgskolene, de maritime tekniske fagskoler og andre skoler som utdanner skipsoffiserer for på den måten å informere om forbundets virksomhet.
- delta på rekrutteringsfremmende tiltak som er formålstjenelige.
| XIV Opplæring av tillitsvalgte |
Forbundet har en godt utbygd tillitsvalgtordning i de fleste rederier i innenriks- og utenriksfart. Det er et klart behov for opplæring av tillitsvalgte både på grunnleggende og videregående nivå.
Foruten å gi de tillitsvalgte større muligheter til å løse problemer og tvister kan opplæring også medvirke til at rekruttering til administrasjon og styrende organer ikke stagnerer, men derimot bedres.
Opplæring og medvirkning i problemløsningen vil dessuten skape økt engasjement blant medlemmene. Dette vil igjen bety økt styrke for forbundet.
Omstilling og virksomhetsoverdragelse er blitt den nye hverdagen for våre medlemmer. Gjennom kurs og opplæring blir tillitsvalgte skolert på disse utfordringer, og dette er en styrke for de tillitsvalgte.
Målsetting:
- forbundet vil arbeide for å etablere og ivareta bedret tillitsvalgtordning i utenriksfart og opplæring av tillitsvalgte i henhold til vedtatte retningslinjer.
Den offentlige sjøfartsadministrasjonen i Norge består av Sjøfartsdirektoratets indre- og ytre etat. Etatens overordnede myndighet er Nærings- og handelsdepartementets Skipsfartsavdeling, som er underlagt Næringsministerens politiske ledelse.
Sjøfartsdirektoratet skal arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv og helse på fartøyer i det maritime miljø.
Ansvaret for sikkerheten for den maritime virksomhet på norskekysten er i dag spredt på flere departementer og direktorater. Dette fører til en uoversiktlig ansvarsfordeling.
Målsetting:
Forbundet vil:
- arbeide for at norske særkrav som berører den totale sjøsikkerheten igjen skal legges over internasjonal minstestandard.
- arbeide for en høy beredskap på redningstjenesten. Dette er et offentlig ansvar som må sikres gjennom forsvarlige rammevilkår.
- arbeide aktivt for at Sjølovkomiteens forslag om en uavhengig havarikommisjon blir gjennomført.
- overvåke at transport av farlig last sammen med passasjerer skjer på en forsvarlig måte.
- arbeide for at kontrollen ved ansettelse av utenlandske sjøfolk med hensyn til faglige kvalifikasjoner og språkkunnskaper blir skjerpet.
- arbeide for at lover og foreskrifter som fremmer sjøsikkerheten blir overholdt.
Pensjonens størrelse fastsettes etter fartstid som underordnet og offiser. Pensjonsalder er 60 år og full opptjening er 360 måneder.
Lov om pensjonstrygd for sjømenn av 3. desember 1948 med senere endringer har bestemmelser om pensjonering av sjømenn. Loven ble endret med virkning fra 01.01.2001. Ved siste endring ble det blant annet innført et midlertidig tillegg på 23% for sjømenn med fartstid frem til pensjonsalderen.
Pensjonstrygden for sjømenn ble samordnet med folketrygden i 1967. Dette innebærer at sjømannen går over på folketrygden ved fylte 67 år.
Fortsatt er det tariffområder hvor sjømannspensjonens medlemmer ikke er omfattet av en avtalefestet tilleggspensjonsordning.
På landsiden er nå de fleste medlemmer tilsluttet AFP ordningen samt Statens Pensjonskasse. Nå er også de fleste arbeidstakere i privat sektor omfattet av lov om Obligatorisk tjenestepensjon(OTP) fra fylte 67 år og minimum frem til fylte 77 år med et minimum innskudd på 2% av lønn. Blant andre sjøfolk i utenriks fart som i dag har tariffestet tilleggspensjon som overstiger et innskudd over 2% av lønn blir i dag utfaset av OTP mellom 67 og 77 år.
Målsetting:
Forbundet vil:
- gi arbeidet med pensjon høy prioritet.
- arbeide for at alle medlemmer kommer inn under tariffestet tilleggspensjon fra 60 – 67 år.
- arbeide for å trygge medlemmenes pensjonsrettigheter, herunder en generell økning av pensjonsytelsene.
- arbeide for at sjømannspensjon, på linje med AFP-pensjon, gir opptjening av alderspensjon i folketrygden frem til fylte 67 år.
- arbeide for at norske sjøfolk ikke blir diskriminert i den nye folketrygdreformen som Stortinget nå har under behandling.
- arbeide for at det gis større mulighet til å seile etter å ha tatt ut sjømannspensjonen uten at dette skal medføre avkorting i pensjonen.
Langsiktig mener forbundet at den ordinære sjømannspensjonen må omlegges til en privat tjenestepensjonsordning og at tilleggspensjonsordningen OTP skal gjelde fra 67 år og livet ut, på linje med eksempelvis Statens Pensjonskasse.
| XVII Helse, miljø og sikkerhet |
Verne- og miljøarbeid om bord er regulert i egne forskrifter. Forskriftene kommer til anvendelse både i NOR og NIS. Norske sjøfolks arbeids- og miljømessige forhold er endret som følge av en stor andel sjøfolk fra andre nasjonaliteter i utenriksfart. Disse har ofte en annen kulturell bakgrunn og tradisjon bl.a. i verne- og miljøarbeid. Det stilles derfor økende krav til besetningen på slike skip for at verne- og miljøarbeidet skal kunne fungere i.h.t. norsk lov- og regelverk.
Målsetting:
Forbundet vil:
- arbeide for at arbeidsmiljøet på skip, spesielt på skip som frakter råolje, kjemikalier og andre produkter som avgir gasser, blir systematisk overvåket fra norske myndigheters side.
- ta aktiv del i etablering av Norsk Kompetansesenter i Sjøfartsmedisin.
- arbeide for få bedre helsekontroll av sjøfolk.
- ta initiativ overfor Sjøfartsdirektoratet med sikte på å forbedre rutinene når det gjelder etterlevelse av kravene til verne- og miljøarbeid om bord.
- delta i forskning og utvikling av verneutstyr og tiltak som tar vare på sjøfolks helse og arbeide for at aktuelle forskningsresultater blir brakt videre, blant annet gjennom internasjonal lovgivning i IMO.
- stille sine ressurser til rådighet for å assistere enkeltmedlemmer ved sjøulykker, sjøforklaringer med videre, samt arbeide med kollegastøtteordningen.
- særlig arbeide for et tryggere arbeidsmiljø. Stikkord vil være:
- Bindende støygrenser
- Vedlikeholdsvennlige maskinrom
- Automatisk rengjøringsutstyr
- Bedret kontroll av brennoljer
- Begrense faren for elektromagnetisk stråling
- Begrense faren for asbestskader
- Bedret luftkvalitet i maskinrommet
- Språkproblemer
Generalsekretæren er ansvarlig for forbundets informasjonsvirksomhet og er ansvarlig for medlemsbladet og internettsidene.
Forbundet ivaretar og synliggjør medlemmenes interesser gjennom sitt informasjonsarbeid. I informasjonsarbeidet inngår blant annet utgivelse av medlemsblad, internettsider, og utadrettet informasjon. I medlemsbladet skal det være en spalte hvor medlemmene kan komme med synspunkter. Det skal også være en spalte for faglig stoff.
Også på internettsidene skal det være et diskusjonsforum hvor medlemmene kan utveksle tekniske erfaringer og problemløsninger.
Målsetting:
Forbundet skal fremstå som en seriøs og naturlig samarbeidspartner og informasjonskilde i alle saker som vedrører norske maskinoffiserer og teknikere som har sitt virke på sjøen. Herunder også de som har valgt å gå i land, innenfor beslektede yrker.
Gjennom sitt informasjonsarbeid skal forbundet gi beslutningstakere og opinionen større kunnskap om- og forståelse for norsk skipsbefals virke og arbeidsforhold. I sin kontakt med opinionen skal forbundet synliggjøre medlemmene.
Forbundet vil:
- arbeide for at sjømannsorganisasjonene samordner sine ressurser i opinionsarbeidet og koordinerer sine utspill.
- finne frem til rasjonelle systemer for å holde jevn og kvalitetsmessig kontakt med alle medlemmer.
- arbeide for at medlemmene er kjent med og bruker etablerte kanaler for å påvirke forbundets prioriteringer.
| XIX Forbundets formue og eiendommer |
Det norske maskinistforbund har relativ god økonomi og tilfredsstillende kontantstrøm. Forbundets formue er plassert i verdipapirer, bankinnskudd og fast eiendom
Av fonds finansieres gruppelivsforsikring, dødsfallbidrag og streikebidrag ved eventuell arbeidskonflikt. Streikebidraget fastsettes etter nærmere vedtak i forbundets styre.
Målsetting:
- Forbundet vil løpende vurdere driften etter prinsippet ”kost-nytteverdi. Forbundet vil videre søke å bedre økonomistyringen av forbundets inntekter og kapital.
| |
|