Riksrevisjonen om Sjøfartsdirektoratet
Antall ulykker til sjøs har økt. Menneskelige faktorer blir rapportert som direkte årsak til mange av ulykkene med næringsfartøy. Riksrevisjonens undersøkelse viser at Sjøfartsdirektoratets tilsyn ikke er godt nok tilpasset for å avdekke dårlige arbeids- og levevilkår.
Riksrevisjonen har konkludert med at Sjøfartsdirektoratets tilsynsvirksomhet er ikke tilstrekkelig tilpasset til å avdekke utfordringene med sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår. Det kommer videre fram at Nærings- og fiskeridepartementet har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp forventningene som det har stilt til direktoratet om å fremme gode arbeids- og levevilkår for å forebygge ulykker til sjøs.
– Vi er meget fornøyd med det arbeidet som er nedlagt i rapporten. Det Dnmf i flere tiår har hevdet angående Sjøfartsdirektorates praktisering av det samlede regelverket om sikkerhet, bemanning, kompetanse og arbeids- og levevilkår til sjøs, samt at direktoratet er sin egen faglige klageinstans opp mot Nærings- og fiskeridepartementet juridiske prosessbehandling, er funnet som ikke tilfredsstillende av Riksrevisjonen.
Det sier Odd Rune Malterud, assisterende direktør og fagssjef i Maskinistforbundet.
Han mener trepartssamarbeidet har vært tilsidesatt til fordel for den foretrukne maritime administrasjonen, hvor tonnasjemakten i IMO og rederiene er kunder som er blitt prioritert.
– Sjøfartsdirektorates første prioritet i Maritimt samarbeidsforum må være å fremme en sikkerhetskultur hvor rederirepresentantene må forstå at like vilkår for alle ikke gir konkurransevridende konsekvenser og at ærlighet er sikkerhet, sier Malterud, og fortsetter:
– De politiske føringene som ligger til grunn for flaggstatens sikkerhetsarbeid mangler forankring i de tekniske fakta og sikkerhets- og kompetansekrav, blottlagt ved at det ikke blir tilført verken økonomiske ressurser eller dedikerte personell til denne delen av den maritime utviklingen.
Malterud sier den risiko- og fareanalysen som skal ligge til grunn for bemanning av skip bevisst er tilsidesatt av konkurransevridende hensyn, og erstattet med forvaltningspraksis for tilsvarende fartøy, uavhengig om det er sjøsatt i 1852 eller 2023, med ny teknologi og nye energikilder for fremdrift, operasjon og manøvrering.
– Det er kun gjennom samarbeid, sikker kommunikasjon og riktig praktisering av det maritime «0-visjonsregelverket» vi allerede har, at vi kan redusere storulykkerisikoen. Da kan vi samtidig redusere det maritime miljøavtrykket for på den måten oppnå en bærekraftig arbeidsstyrke i den fremtidige, norske, verdensledende maritime klyngen.
Maskinistforbundet kritiserte forøvrig Sjøfartsdirektoratets praktisering av regelverk i en egen resolusjon på sitt landsmøte helt tilbake i 2015.
