Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund

​Mange viktige tema ble tatt opp under Sjøsikkerhetskonferansen, men fagsjef Odd Rune Malterud synes at det ble for mye enveiskommunikasjon fra Sjøfartsdirektoratet og etterlyser fokus på trepartssamarbeid. Les hans fyldige rapport fra konferansen her.

Den 24. og 25. september deltok forbundsleder Bjørn Andreasen og fagsjef i DNMF Odd Rune Malterud på Sjøsikkerhetskonferansen 2014 i regi av Sjøfartsdirektoratet som i år fremstod mer som en enveiskommunikasjon - trepartssamarbeid var totalt fraværende med noen få hederlige unntak blant foreleserne som fremla kritiske spørsmål i sine foredrag.

Det var kun åpnet for debatt to ganger, hvor deltagerne måtte sende sine spørsmål via SMS. Dette ga en mulighet til å sile upopulære spørsmål vekk, noe som DNMF opplevde begge gangene de stilte spørsmål.

Brann og Redning (RITS)
Første seksjon var viet brann og redning- ink. batteridrift, hvor spørsmålet om å forby kvelergassen CO2 som slukkemiddel ble prøvd tatt opp uten å nå frem. Under temaet sikker seilas var det ikke mulighet til å stille spørsmål, som hvorfor sjøfartdirektoratet kan tillate en bemanning hvor mob båt bemannes kun med en person.

Det var likevel tre foredragslesere som klarte å skille seg ut blant de direkte reklamebudskapene, hvor Kaptein Marcus Seidl på Statsraad Lehmkul forklarte hvordan de implementerte sikkerhet om bord til de mange medseilerne, ved å henvende seg  direkte til personens følelser istedenfor å henvise til nedfelte upersonlige prosedyrer som betegner mennesket som en skade. Kort sagt, klemmer du fingeren i blokka, så får du det jærvla vondt.  Samme filosofi hadde også Webjørn Barstad i forbindelse med innføring av ISM om bord i fiskebåter, hvor i tillegg til lovpålagte prosedyrer bak permene, inviterte hele familien om bord for å sette det hele sammen – Fiskeren skal hjem til dere - like hel! ISM får en annen betydning da!

Finske Mirva Salokorpi fremla en rapport om redselen for å rapportere nesten og faktiske ulykker. Her pekte hun på viktige punkt som avstraffelse og kriminalisering av mannskapet som en viktig årsak til underrapportering. Likeså slo hun fast at krav til HMS og generelt regelverk ikke er til stede i rederiorganisasjonene som en direkte trussel for sikkerheten totalt sett. Dette er helt i tråd med de påstander vi har hevdet lenge. 

Fokus på risiko 2015
For første gang har Sjøfartsdirektoratet utarbeidet en større risikovurdering innenfor skipssikkerhet. Risikorapporten skal heretter utgis årlig, og kommer som egen publikasjon og på nett. Denne danner grunnlaget for Sjøfartsdirektoratets "Fokus på risiko 2015".

De siste ti årene har 129 personer mistet livet i arbeidsulykker på norske skip. Sjøfartsdirektoratet ønsker å gi sjøfolk en tryggere arbeidsplass.

Direktoratet har derfor valgt «Sikker arbeidsplass om bord» som spesielt fokusområde for 2015. Målet er få ned antall personulykker til sjøs. Rapporten hilses velkommen, men mangler vesentlige momenter som kan sette ulykkene i perspektiv, ved at alt som er rapportert av smått og stort er tatt med. Det vil si at de høye tallene  blant annet for grunnstøting enkelt kan nedjusteres ved neste rapport ved å utelukke de fleste. Dette vil gi fine statistikker som kan fremlegges senere som bevis på kampanjesuksess.

Velferd
Å fremheve den gode innstasen som er lagt ned på velferdsiden av Sjøfartsdirektoratet i året som har gått med kun fokus på idrett, ga en flau ettersmak med tanke på at avis- og filmtjenesten levert av velferdsoffiserer er nedlagt!

 
En tredjedel færre paragrafer
Første del av Sjøfartsdirektoratets forskriftsprosjekt er nå i havn. Gjeldende regler blir samlet på ett sted, og med færre og kortere forskrifter er det mye enklere å finne fram til hvilke krav som gjelder.

I to år har Sjøfartsdirektoratet jobbet med å utforme regelverket slik at det skal bli enklere for brukere og kunder å finne fram til hvilke krav som til enhver tid gjelder. Norsk regelverk er redusert i omfang, og det er nå enklere henvisning til internasjonalt regelverk.

Alle de nye forskriftene har tilnærmet lik oppbygning, slik at det skal være enkelt å finne det man leter etter. Innledende bestemmelser sier hvem forskriften gjelder for og gir eventuelle definisjoner. Hoveddel angir de aktuelle internasjonale reglene med eventuelle utfyllende regler. Avsluttende bestemmelser forteller om dokumentasjonskrav, dispensasjonsbestemmelser, ikrafttredelse og eventuelle overgangsregler.

Regelverket er samlet etter tema i egne forskrifter. De aktuelle konvensjonene som inneholder regler som rederiene skal følge, for eksempel ved bygging og utrustning av skip, og ved operasjon av skipene, er oversatt og er gjort tilgjengelige sammen med de enkelte forskriftene. Internasjonale regler som SOLAS og MARPOL endres hyppig. Endringene samles i den oversatte versjonen for å gjøre det enklere for brukerne.

Fra DNMF sin side registreres det at flere gode definisjoner som ble brukt i blant annet bemanningsfastsettelse er tatt vekk og at viktige presiseringer om blant annet elektriker og maskinpasser er ikke tatt med.

Fremtidens skipsdesign
Design kan bidra til å redusere antall ulykker til sjøs, og brukerne er nøkkelen til bedre HMS ombord.
.
Brukere - det være seg byssepersonale, dekks- eller maskinoffiserer - tas stadig mer med på råd før nye skipsløsninger konstrueres. Det kom fram under andre dag av Sjøsikkerhetskonferansen 2014, da HMS og design stod i fokus.

80 % av ulykker og hendelser forårsakes av menneskelig svikt, og mengden av skjermer, alarmer og visuelle signaler kan øke risiko fremfor å redusere den. 

Best var nå utsagnet om at de menneskelige ferdigheter er årsaken til - ikke ulykker!

Her ble også vårt innlegg til debatten om Chalmers anbefalinger til design av maskin og kontrollrom tatt vekk, selv om innlegget om Nordlys klart viste at fluktveien gikk forbi brannstedet med katastrofale følger- det er viktigere med integrert mobiltelefon på bro!

Det var ikke mange seilende til stede i salen for å feire Verdens Maritime Dag 25. september, men da Jon Michelet entret senen for å lanserte sin nye bok Gullgutten fikk salen virkelig høre hvordan det var og fremdeles er å seile for kongeriket Norge. Med en fantastisk research og fortellerevne tok han salen (og pressen som plutselig duket opp) med storm. Han lovet to bøker til i serien og ville blant annet til bunns i Nortra ships sin svartelisting av sjøfolk. Her lukter det flere skandaleavsløringer i nærmeste fremtid – fra en mann som tørr å si i fra!
 

​Undertegnede fikk selvsagt en signert bok av Michelet som kjente godt til både DNMF og sjømannshjelpens arbeid hvor DNMF sitter i styret. Dagen før hadde han også deltatt på Haugesunds lokale lansering og blant annet møtt Haugesund Maskinistforenings formann, og lot seg villig avfotografere.