Hvorfor er hviletid så viktig?

Hviletiden skal minst være 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og 77 timer i en hvilken som helst periode på 168 timer.
Hviletiden kan deles opp i to perioder, hvorav én skal være på minst 6 timer. Intervallet mellom fortløpende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer.

Kravene til hviletid er en av flere sentrale verneregler for sjøfolk, og er satt av ulike hensyn. Mangel på hvile eller belastning over tid er en risikofaktor for både sjøfolks sikkerhet og helse.

Det er sterke holdepunkter for at både lang arbeidstid, nattarbeid og roterende skift påvirker sikkerheten og er medvirkende årsak til ulykker i arbeidslivet. Uheldige hendelser kan ramme både arbeidstakere, tredjeparter (passasjerer), samt ytre miljø. Nye studier fremhever spesielt sammenhengen mellom lange arbeidsdager, underskudd på søvn og økt risiko for arbeidsulykker.

Når det gjelder helseeffekter, er det godt dokumentert at lange arbeidsøkter øker risikoen for hjerte- og karsykdom, psykiske problemer og stress, og at skift- og nattarbeid øker risikoen for diabetes.

Mange faktorer kan påvirke situasjonen, og det anbefales at rederiet vurderer behovet for å innhente yrkesmedisinsk bistand både for å vurdere hvorvidt en ønsket arbeidstidsordning er forsvarlig og for å identifisere risikoreduserende tiltak.

Ansvar og sanksjoner

Rederiet kan iht. Lov om skipssikkerhet § 15 ikke bemanne et skip på en slik måte at det er nødvendig å gå på akkord med hviletidsbestemmelsen. Det er skipsføreren som iht. Lov om skipssikkerhet § 29 skal sørge for at den fastsatte hviletiden i § 24 overholdes. Strafferammene finner vi i § 62 og § 63.

Tilsynsmyndigheten kan iht. § 55 ilegge administrativ sanksjon (overtredelsesgebyr) til den som på vegne av rederiet (mannskap) forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 24. Dette betyr at du, som ansatt, er personlig ansvarlig og kan straffes for brudd på gjeldende lovverk.

Bakgrunn for nytt rundskriv

Rundskriv RSV 19-2022 inneholdt tidligere informasjon om unntaksreglene, men etter kritikk fra Riksrevisjonen – særlig om mangel på fokus på sjøfolks arbeidsvilkår og utstrakt bruk av dispensasjoner – ble praksisen endret.

I 2023 sluttet Sjøfartsdirektoratet å fornye dispensasjoner som kunne føre til at ferjepersonell jobbet opptil 24 timer i strekk.
Etter dialog med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene har Sjøfartsdirektoratet utarbeidet nytt rundskriv, RSV 8-2025, med klare føringer for dispensasjoner.

Hva sier det nye rundskrivet?

SSL § 24 femte ledd åpner for at personell på passasjerskip med skiftordning i fartsområde 1 og 2 kan unntas kravet om døgnhvile på 10 timer. 

Det er kun passasjerskip med skiftordning i fartsområde 1 og 2 som kan gis unntak etter denne bestemmelsen. Med passasjerskip menes fartøy som transporterer passasjerer og som er omfattet av et sertifiseringsregime fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

Med skiftordning menes en arbeidsordning som innebærer at personell tjenestegjør om bord i et bestemt tidsrom, for så å helt eller delvis avløses av annet personell. Personalet som avløses kan forlate skipet.

Dette må være med i søknaden

  • Tydelig identifikasjon av aktuelt fartøy og rute- eller operasjonsområde
  • Ønsket omfang av unntak med tanke på reduksjon i hviletid
  • Hvilke stillingskategorier som ønskes omfattet av unntaket
  • Eventuell beredskap med statistikk over antall beredskapsturer
  • Planlagt ruteplan/produksjon eller annen relevant informasjon om driftsmønster
  • Hvordan vedlikehold utenom ruteproduksjon er planlagt
  • Vurdering av hvilke konsekvenser det vil få for belastningen ved oppstykking av skiftordning og hyppighet av skiftbytte dersom en skulle følge ordinære hviletidsregler
  • Oppstilling som viser planlagt hviletid for relevant mannskap. Denne skal vise både døgnhvile og akkumulert hvile pr. skiftperiode dersom denne er lengre enn 1 døgn. (Skjema KS-0297 “Skjema for skiftplan” kan benyttes til oppstillingen.)
  • Rederiets vurdering av relevante risikofaktorer og planlagte risikoreduserende tiltak for å forebygge ulykker og uønskede hendelser som følge av uttretting (fatigue)
  • Rederiets vurdering av relevante risikofaktorer og planlagte risikoreduserende tiltak for å forebygge helseskadelige effekter som følge av forlengede arbeidsøkter/redusert hviletid
  • Søknaden skal være basert på en prosess der lokalt tillitsvalgte, verneombud og skipsledelse har vært involvert. Uttalelse(r) fra de involverte skal følge søknaden
  • Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet et eget skjema for å hjelpe rederiet i å gjennomføre vurderingen (vedlegg 1) og akseptkriterier ved behandling av søknader (vedlegg 2).

Vedlegg