Forutsetningene for å levere trygge jobber, høye skatteinntekter, god beredskap og ny, grønn teknologi i en usikker og uforutsigbar geopolitisk situasjon er bedre enn noensinne.

På lanseringen av Verdiskapingsrapporten deltok flere fra styret i Maritimt Forum. I tillegg til daglig leder Fride Solbakken deltok styreleder Even Aas, Knut Arild Hareide (Norges Rederiforbund), Kurt Inge Angell (Norsk Sjømannsforbund), Tor Arne Borge (Kystrederiene) og Hege-Merethe Bengtsson (Det norske maskinistforbund).
Rapporten utarbeides årlig av Menon Economics.

Verdiskaping og velferd

– Oljeprisfallet i 2014 og den påfølgende offshorekrisen presset frem en omstilling i hele næringen. Fra 2014 til 2017 falt verdiskapingen med i overkant av 20 prosent. Fra 2018 til 2021 vokste verdiskapingen med 16 prosent, før den skjøt fart fra 2021 til 2022. I 2022 var verdiskapingen i norsk maritim næring på et høyere nivå enn toppåret i 2014, og den fortsatte å vokse i 2023 til et nivå tilsvarende 208 milliarder norske kroner, heter det blant annet i den 60 sider lange rapporten.

For 2024 beregner Menon den maritime verdiskapingen å komme opp i 219 milliarder kroner, tilsvarende en vekst fra året før på fem prosent.

– Dette er tall, riktignok store tall, men de er likevel ikke viktigst i seg selv. Verdiskapingstallene i rapporten vår, sammen med tallene blant annet for sysselsetting og omsetning, forteller grunnleggende sett om en næring som utgjør en bærebjelke i velferdsstaten, sa daglig leder i Maritimt Forum, Fride Solbakken, under møtet.

Sikkerhet og beredskap

70 % av jorda er dekket av hav, 80 % av alt gods fraktes på kjøl, og 90 % av all biomasse i verden er i havet – og vi bruker bare 2 % av dette. Det viser hvilket potensial maritim næring har nå og i fremtiden.

I et kraftig endret sikkerhetspolitisk bilde er også betydningen for Norge av å ha en sterk, maritim næring viktig. Den geopolitiske situasjonen bærer preg av uforutsigbarhet og mangel på tillit. Det er mange skjær i sjøen, men maritim næring har alltid vært i stand til å navigere godt i urolig farvann.

– Sikkerhetspolitikken har store implikasjoner for den maritime næringen langs flere parametere – og omvendt. Det handler om bygging og vedlikehold av nye fartøy til Sjøforsvaret, en handelsflåte som kan sikre forsyninger i en krisesituasjon, sjøfolkene på disse skipene, utviklingen av maritim kompetanse både for Sjøforsvaret og den sivile flåten, foruten havnekapasitet og annet, sa styreleder i Maritimt Forum, Even Aas.

Stormakt på havet

Norge er en stormakt på havet. Vi har verdens femte største skipsfartsnasjon målt i verdi. Det gjør at vi har en tydelig stemme internasjonalt i spørsmål som angår skipsfarten.

Norske rederier utgjør en svært viktig bidragsyter til den norske maritime klyngen. I 2024 sto norske rederier for omkring 60 prosent av næringens omsetning, verdiskaping og eksport. Gitt økningen i både omsetning, verdiskaping og eksportinntekter for hele den maritime klyngen de siste årene, innebærer dette at rederienes bidrag også har økt målt i absolutte tall.

– Maritim næring er trolig den næringen med størst innslag av norsk privat eierskap. For å sikre at norske privateide rederier ønsker å drifte og operere sin virksomhet fra Norge, er det viktig med konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår, som rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, uttalte administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide, under møtet.
Rapporten viser videre at nærskipsfarten har lavest resultatgrad, men høyest sysselsettingsgrad av norske sjøfolk.

– Den maritime næringen opererer i et globalt marked, og det er helt avgjørende at Norge ikke innfører særnorske avgifter som svekker konkurranseevnen til norske rederier som opererer på norsk flagg. For å sikre norsk verdiskaping og bevare den maritime næringens konkurransekraft, er det avgjørende med en skattepolitikk som gir forutsigbarhet og like vilkår for norsk-eide rederier som opererer på norsk flagg. En konkurransedyktig rederiskatteordning og stabile rammebetingelser som også ivaretar nærskipsfarten, er nøkkelen til å opprettholde norsk eierskap og norsk flagg, sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Myndighetene må derfor bidra til å styrke rammevilkårene, uttalte administrerende direktør i Kystrederiene, Tor Arne Borge.

Sjøfolkenes rolle

Rederiene er størst av de fire hovedgruppene i den maritime næringen, både målt i omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Rederiene hadde i 2024 en samlet omsetning på 370 milliarder kroner og sysselsatte i underkant av 35 000 personer.

– Maritim næring har vært og skal være en av Norges største økonomiske drivere. Vi skal leve av og med havet i fremtiden. Den maritime næringen vil være helt sentral i det grønne skiftet og utviklingen av nye grønne løsninger i havrommet. Den maritime kompetansen som norske sjøfolk besitter, er derfor nøkkelkompetanse for fremtidens Norge. Det er mangel på sjøfolk i Norge, Europa og verden. At sysselsettingen i maritim næring øker, er svært gledelig i en ellers urolig tid, sa administrerende direktør i Det norske maskinistforbund, Hege-Merethe Bengtsson.

Maritim næring er stor og omfattende, og har vært relativt stabil tross skiftende tider i mange år. Navet i dette er sjøfolkene.

– Vi bruker mye ressurser på rekruttering. Skal det være noe vits i det, må vi heller ikke glemme å ta godt vare på dem som allerede har valgt vår næring. Det handler om noe så grunnleggende som seriøse og anstendige arbeidsgivere og et godt opplegg knyttet til etter- og videreutdanning når det er behov for det. En attraktiv og ikke minst konkurransedyktig tilskuddsordning er også avgjørende for å sikre oss norske sjøfolk i fremtiden, sa forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell.

Forutsigbarhet og ambisjoner

Verdiskapingsrapporten forteller om vekst innenfor så vel rederisegmentet som hos verftene, utstyrsleverandørene og tjenesteyterne. Maritimt Forum er likevel tydelig på betydningen av en forutsigbar og ambisiøs maritim politikk fra myndighetenes side.

– De avgjørende rammevilkårene må ligge fast. Dette gjelder blant annet rederiskatteordningen, refusjonsordningen for sysselsettingen av sjøfolk, samt sjømannsfradraget. Videre må standardfartøyene som skal bygges for Sjøforsvaret, bygges i Norge, og det må sikres at fregattene som skal bygges, enten bygges i Norge eller får et betydelig norsk innhold. Når Sjøforsvaret sier at de trenger 1 300 nye medarbeidere, og vi samtidig vet hvilket stort behov den sivile skipsfarten har for sjøfolk, må det satses tungt på maritim kompetanse. Jeg vil også nevne Klimapartnerskapet. En avtale er inngått mellom flere maritime næringsorganisasjoner og staten, men dette klimapartnerskapet må fylles med ambisiøst innhold, slår Fride Solbakken fast.

Les hele rapporten her (PDF, 3MB)