Det har skjedd flere endringer i pensjonssystemet for sjøfolk fra 1.1.2020, som redegjort for i en felles artikkel i augustutgaven av Maritim Logg, skrevet av alle de tre forbundene NSF, NSOF og Dnmf. En av de viktigste nyhetene er at sjøfolk født etter 1. januar 1970 kan få privat AFP (AvtaleFestet Pensjon). Det er slik at alle ansatte i en virksomhet vil være omfattet av ordningen dersom noen av de ansatte er det.

De som er omfattet av ordningen må individuelt tilfredsstille krav til tjenestetid i AFP-bedrift og andre individuelle vilkår. Det er dermed ikke slik at alle får AFP utbetalt, men dette skyldes altså individuelle krav.

 

Med i ordningen

Fagforbundene kan ikke påvirke i hvilken grad de individuelle vilkårene oppfylles av den enkelte, fordi disse vilkårene er fastsatt i vedtektene til AFP-ordningen i privat sektor. Men fagforbundene kan sikre at alle ansatte i bedriften der det finnes medlemmer vil komme inn under ordningen. Dette gjøres ved at tariffavtalene, i praksis overenskomstene (hovedtariffavtalene) får et tillegg der AFP-vilkårene fremgår.

Om det inngås tariffavtale med AFP-bilag med en arbeidsgiverorganisasjon som er tilordnet AFP-ordningen, plikter denne arbeidsgiverforeningen å registrere tariffavtalen hos AFP-ordningen. Dermed sikres at samtlige ansatte i foretak som er omfattet av tariffavtalen blir med i ordningen. Om de da også tilfredsstiller de individuelle kravene vil de får utbetalt AFP fra det tidspunktet som den ansatte selv velger, tidligst ved 62 år.

 

Ikke med i ordningen

Men dersom det inngås en tariffavtale med en arbeidsgiverorganisasjon som ikke er tilordnet AFP-ordningen, må fagforbundet registrere tariffavtalen hos AFP-ordningen.

I dag er det et vilkår at fagforbundet må ha innstillingsrett i henhold til arbeidstvistloven til å foreslå meddommere i Arbeidsretten. Slik innstillingsrett har alle fagforbund som er landsdekkende og som har mer enn 10 000 yrkesaktive medlemmer.

I maritim sektor har det dermed oppstått den situasjon at den nylig innførte AFP-ordningen ikke kan garanteres av fagforbundene dersom de har færre enn 10 000 medlemmer. Det er adgang til å ha flere parter på arbeidstakersiden i en tariffavtale, og det er teknisk mulig å ha hovedsammenslutningen med som part. Dermed kan hovedsammenslutningen registrere tariffavtalen i AFP-ordningen i stedet for fagforbundet.

Men dette påvirker partsforholdet generelt, og det vil for eksempel føre til at sentrale forhandlinger om tvister og lønnsforhandlinger ikke bare blir fagforbundets sak, men også en sak for hovedsammenslutningen.

 

Dnmf ønsker selvstendig eierskap

Dnmf har i dag en slik ordning med Unio når det gjelder direkteavtaler med arbeidsgivere. Men Dnmf har et ønske om å opprettholde sitt selvstendige eierskap til tariffavtalene med arbeidsgiverorganisasjonene.

Dnmf har ved administrerende direktør, Hege-Merethe Bengtsson. nylig søkt styret i den private AFP-ordningen om at regelen om krav til innstillingsrett suppleres med at det er tilstrekkelig at et landsdekkende fagforbund har 2 500 yrkesaktive medlemmer for at tariffavtaler med AFP-bilag skal bli registrert av fagforbundet.

Det er i søknaden redegjort for Dnmfs rolle som partipolitisk uavhengig fagforbund gjennom 118 år, for en gruppe høyt kvalifisert teknisk personell, som yter en avgjørende samfunnsmessig innsats. Grensen i dagens vedtekter har ingen saklig sammenheng med innstillingsretten, og også fagforbund med færre medlemmer ned til 2.500 yrkesaktive er seriøse tariffparter med betryggende faglig tyngde til å ivareta medlemmenes interesse når det gjelder AFP. Sekretariatet for AFP-ordningen har gitt råd underveis i søknadsprosessen, og første styremøte i AFP-styret foregår i løpet av september 2020. Det må forventes en langvarig prosess dersom søknaden blir realitetsbehandlet.

Dnmf har også innledet en dialog med Unio for å sikre at AFP-bilaget kan bli registrert av Unio i mellomtiden frem til en vedtektsendring og for fremtiden dersom AFP beholder dagens regel.

 

Advokat
Knut Walle-Hansen