Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere særaldersgrensene. Arbeidsgruppa har fått frist til 1. juni 2023 og skal ledes av Pål Molander, tidligere direktør på STAMI.
Hvis arbeidsgruppa holder fristen, kan innstillingen bli trukket inn i forhandlingene om pensjonsregelverket for de som har særaldersgrense. Her er fristen 1. juli 2023.

Lasse Westby
 
Nestleder i forbundsstyret i Dnmf, Lasse Westby, sier i en kommentar at det viktigste fremover blir å sikre en pensjon som en kan leve av.
 
- For Dnmf sine medlemmer er det viktigste å ha en livslang pensjon man kan leve av når man når aldersgrensen i stillingen, sier Westby, og understreker at hvem som i fremtiden som skal ha særaldersgrense og hva denne skal være skal vi selvsagt være med å diskutere.
- Men det viktigste som kommer først er å sikre levelige nivåer på pensjonen. Dette er også i tråd med pensjonsavtalen fra 2018, sier han.

Ragnhild LiedUnio-leder Ragnhild Lied reagerer på prosessen som regjeringen nå legger opp til.
 
– Jeg minner om at arbeidet med å utrede omfanget av særaldersgrensene, det vil si hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense og hva disse skal være, er en oppfølging av pensjonsavtalen mellom hovedorganisasjonene og regjeringen fra 2018, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
 
– Pensjonsavtalen sier klart at pensjonsregelverket for de som har særaldersgrense skal forhandles først, og at omfanget skal vurderes etterpå. Jeg legger til grunn at regjeringen med arbeidsgruppas korte frist ikke vil presse gjennom en behandling som er i strid med den rekkefølgen som er avtalt i pensjonsavtalen, sier Unio-lederen.
 
Les hele kommentaren til Ragnhild Lied her: Hvem skal ha særaldersgrense?