Fremtidens konkurransekraft for norske sjøfolk
21.10.2015
- Den maritime klyngen definerer sjøfolks maritime erfaringsbaserte kompetanse som et stort konkurransefortrinn, og som helt avgjørende for næringens innovasjons- og omstillingsevne, sa generalsekretær i Det norske maskinistforbund Hege-Merethe Bengtsson til politikerne som hadde møtt fram for å lære mer om norske sjøfolk på Stortinget i går.
Etter gårsdagen politiske markering under parolen «Norsk lønn på vann og land!» på Eidsvolls plass var alle de politiske partiene invitert til et miniseminar på Stortinget der temaet var «Norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel – utopi eller mulighet?». Foredragsholdere var lederne av de tre sjømannsorganisasjonene.
Verdensklasse
I sitt innlegg snakket Bengtsson om norske sjøfolks konkurransekraft. Hun advarte mot å ta norske sjøfolks kompetanse for gitt.
- Vi tar mål av oss å ha verdens beste maritime utdanning og en av verdens mest moderne, teknologiske og miljøvennlige flåter. Norske sjøfolk besitter kunnskap og erfaring i verdensklasse. Dette er ikke en selvfølge. Denne kompetansen må sikres og videreutvikles for at konkurransekraften skal kunne opprettholdes.
- Det tar ti år med utdanning og erfaringskompetanse for å fylle vilkårene til maskinsjefssertifikatet.
For å innfri internasjonale standarder, lov og regelverk, samt opplæring og trening for å fylle kravene til de ulike maritime sertifikatene, holder det ikke med opplæring og fartstid fra ferge og lokalfart.
- For å si det litt enkelt, vi må utaskjærs for å få kompetansen som gjør oss verdensledende, presiserte Bengtsson.
Det viktigste tiltaket
For at Norge skal opprettholde sin tilgang på erfaringsbasert kompetanse, kreves et regulert arbeidsmarked. Et regulert arbeidsmarked som stiller krav til norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel, skaper like konkurransevilkår både for arbeidstakere og for rederiene.
Hvis rederienes konkurrerer om hvem som kan skaffe billigst mulig arbeidskraft, lengst mulig arbeidstid og færrest sosiale bestemmelser, mister norske arbeidstakere sin konkurranseevne.
- På lang sikt vil Norge da miste den viktige erfaringsbaserte kompetansen.
Sjøfolk er unntaket
I dag er flertallet av de som arbeider på norsk sokkel underlagt krav om norske lønns- og arbeidsvilkår. Kun sjøfolkene er unntatt fra denne reguleringen.
- Det er altså ikke vi som har 2/ 4-turnus, er vernet av arbeidsmiljøloven og sosiale rettigheter. Det er heller ikke vi som har et lønnsnivå som er vesentlig høyere enn tilsvarende yrker på land, og som er årsaken til det høye kostnadsnivået på norsk sokkel. Dette er verdt å merke seg, understreket Bengtsson.
Proteksjonisme?
Sjømannsorganisasjonene er blitt møtt med argumentasjon om at en slik regulering av lønns- og arbeidsvilkår er proteksjonisme, og det stilles spørsmål om hvorvidt det er lovlig å innføre krav til norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen.
Sjømannsorganisasjonene mener at dette er en feilslutning.
- Vi ønsker alle arbeidstakere fra hele verden velkommen til å bidra med sin kompetanse på norsk sokkel, men på norske lønns- og arbeidsvilkår slik at også arbeidstakere bosatt i Norge kan ha mulighet til å jobbe på norsk sokkel. Helt fra starten av det norske oljeeventyret har det hersket bred politisk enighet om at aktiviteten på norsk sokkel skulle komme hele det norske folk til gode i form av blant annet arbeidsplasser.
Professor i sjørett ved Universitetet i Oslo, Henrik Ringbom, som også holdt et innlegg for politikerne på Stortinget i går, kunne avfeie argumentet om at slik regulering er i strid med internasjonale lover og regelverk. Han har tidligere i år publisert en rapport om temaet.
- Slik regulering vi her snakker om, har blant annet USA, Brasil, Australia hatt i mange år. Norge har aldri protestert på dette.
Dette krever sjømannsorganisasjonene:
Taket på nettolønnsordningen må heves/fjernes
Som en midlertidig ordning, må midler som står ubrukt i nettolønnsordningen som følge av nedbemanning, brukes til å gjøre de gjenværende sjøfolkene konkurransedyktige.
Arbeidsmarkedet må reguleres. Det må stilles krav til norske lønns- og arbeidsvilkår for å skape like konkurransevilkår mellom flagg, rederier og arbeidstakere.
-Dersom en ser langt frem i horisonten, til tiden etter oljen, vil vi fremdeles ha maritim næring og sjøbasert aktivitet. Enkelte forskere mener at verdiskapingen fra havet vil så mye som seksdobles i årene framover. For den fremtidige maritme næringen, for innovasjon og omstillingsevne i transport- og energisektoren, det vi kaller det «grønne skiftet», vil norsk sjøbasert erfaringskompetanse fortsatt være viktig.
Sjømannsorganisassjonene sto sammen for norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel 20. oktober.
Arbeiderpartiets Else-May Botten, Senterpartiets Geir Pollestad og Kirsti Bergstø fra Sosialistisk Venstreparti støttet sjømannsorganisasjonenes krav om utredning av norske lønns- og arbeidsvillkår på norsk sokkel på Stortinget i går. I forrige uke uttalte også Frps næringspolitiske talsamnn Øyvind Korsberg at partiet hans ville støtte et slikt krav.
Sjømannskoret underholdt med sjømannsviser mellom de politiske appellene på Eidsvolls plass.