17.01.2020 
​​​

 
​Dnmf og Unio har fått fullt gjennomslag i saken om Hurtigrutens seilinger langs norskekysten og til Svalbard – NIS Cruise. Vi har hele tiden påpekt at de foreslåtte planene til Hurtigruten er i strid med NIS-forskriften, og vi har ikke vært villige til å finne minnelige løsninger og bidra til en snikinnføring av NIS langs kysten.

Det er derfor svært gledelig at Hurtigruten melder at de velger NOR-flagget også på disse seilingene.

I juni i 2018 fastslo Sjøfartsdirektoratet at Hurtigruten brøt loven under en seilas til Svalbard i 2018, og i 2019 valgte Hurtigruten å gjøre det samme. Etter et møte mellom Næringsdepartementet, sjømannsorganisasjonene, Rederiforbundet og Hurtigruten den 17. juli 2019, ga Dnmf, som det eneste forbundet, beskjed om at vi ikke kunne godta planene til Hurtigruten. Dnmf og Unio støttet ikke en snikinnføring av NIS langs kysten og er tydelig på vår støtte til NOR-flagget. Slik seilingene var foreslått, brøt de med NIS-forskriften. Dnmf og Unio var ikke innstilt på å finne en minnelig ordning eller å bidra til å endre NIS-forskriften.

Saken er også tatt opp i Stortinget. Siden sommeren 2019 har partene hatt flere møter, hvor målet har vært å finne en løsning. Torsdag i forrige uke var planen å ha et nytt møte, hvor spesielt seilingene i 2020 skulle diskuteres. Dagen før møtet valgte Hurtigruten, via Norges Rederiforbund, å varsle at de følger kravet til Dnmf, og vil benytte NOR-flagget.

For sesongen 2020 gjelder konflikten ett skip (MS Spitsbergen) og to kommersielle seilinger som skal gjennomføres i vår og ut på høsten. I brevet fra Norges Rederiforbund skriver de blant annet:

«I perioden før og etter disse to seilingene skal MS Spitsbergen seile i den regulære rutetrafikken mellom Bergen og Kirkenes på NOR-flagg. Derfor planlegger de å utvide perioden på NOR-flagg til å også gjelde disse to seilingene.»

Den grunnleggende forskjellen mellom skip i NOR-registeret og NIS-registeret er knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, fartsområdebegrensninger og tilgang til nettolønnsordningen. Det er ikke nasjonalitetskrav knyttet til bemanningen på NIS-skip, bortsett fra krav om at skipsfører er EØS-borger. Dette kravet kan fravikes, noe som i stor grad også er gjort i praksis. NIS-skip kan dermed bemannes fullt ut med utenlandsk mannskap. For NOR-skip er kravet at kapteinen må være norsk, EØS-borger eller ha arbeidstillatelse for å kunne jobbe i Norge. Det stilles også krav til offiserer på NOR-skip, uten norsk kompetansesertifikat, at de gjennomføre kurs i norsk maritimt regelverk. Dette kravet stilles ikke til offiserer på NIS-skip. NIS er åpen for eiere av alle nasjonaliteter, mens det i NOR er krav at eier må være norsk eller EØS-person/selskap.

Hege-Merethe Bengtsson_foto vigdis askjem-2-beskjært.jpg

Mer informasjon, ta kontakt med:
Administrerende direktør
Hege-Merethe Bengtsson
E-post: hmb@dnmf.no
Mobil:     +47 414 41 818
​

Les mer om saken her:

https://www.dnmf.no/Artikler/Sider/NIS-hurtigruten-ikke-enig.aspx

https://www.dnmf.no/Artikler/Sider/n%C3%A6ringsminister-hurtigruten-m%C3%B8te-oktober-2019.aspx

https://www.dnmf.no/Artikler/Sider/svarer-mot-bedre-vitende-r%C3%B8e-isaksen-.aspx

Mer om NOR og NIS:
Hva skiller NIS- og NOR-registrene​