29.09.2017 
- Dette er det beste vi kan få til når alle aktører skal være omforente., sier fagsjef Odd Rune Malterud i DNMF. En arbeidsgruppe ledet av professor Ole Andreas Engen overleverte i dag sin rapport om utfordringer og sikkerheten i oljenæringen. Statsråd Anniken Hauglie satte ned arbeidsgruppen i november i fjor. ​

 
Rapporten skal danne grunnlag for en stortingsmelding neste år om sikkerheten på norsk sokkel.  Som representant for sjømannsorganisasjonene har Morten Kveim representert DSO, mens Odd Rune Malterud har vært hans vara. ​

Fagsjef, Odd Rune Malterud, i DNMF, sier at rapporten er det som var mulig å bli enig om.
- Dette er det beste vi kan få til når alle aktører skal være omforente. Det vises i så måte til vår særuttalelse i rapporten, sier han.
- Ut over dette så synes jeg personlig at det er betenkelig at rapporten ikke nevner skipssikkerhetslovens "Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip", som i kraft av å være laget for arbeidstakere 24/7 har et bedre vern en AML. Nå gjenstår det da å se hva som kommer ut av dette, sier Malterud.

Rapporten: Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten" kan tas ned her
Her er kommentarene fra arbeidstakerorganisassjonene i rapporten:
 
HMS stortingsmelding partssammensatt arbeidsgruppe -
Arbeidstakerorganisasjonene mener at også her vil grensesnittet mellom petroleumsaktivitet og maritim aktivitet kunne utfordre HMS-nivået på norsk sokkel, og at det i dag ikke er klart hvordan dette bør reguleres i Norge. Fartøyene (som støtter fjerningsaktiviteter) har maritimt personell, de har med seg prosjektarbeidere som utfører rivningsarbeidet på en installasjon som har hørt under arbeidsmiljølovens virkeområde, prosjektarbeiderne utfører ikke maritim aktivitet på installasjonen, de beveger seg mellom fartøy og innretning. Det blir en uoversiktlig situasjon på innretningen. Arbeidstakerorganisasjonene påpeker videre at det ikke er avklart enighet mellom operatører, departementet og Petroleumstilsynet hvordan dette skal reguleres av gjeldende regelverk, og hvilken del av aktivitetene som skal forstås som petroleumsvirksomhet. 
 
Særmerknader fra enkelte medlemmer i arbeidsgruppen
 
Storulykkerisiko
 Arbeidstakerorganisasjonene mener at rammevilkårene og kontraktene må være utformet slik at de tillater økonomisk bærekraftige helikopteroperasjoner i Norge.
 Arbeidstakerorganisasjonene påpeker at eksisterende standarder og relevante forskrifter (f.eks. NORSOK C-004, NORSOK S-001 og Luftfartstilsynets forskrift) tillater forskjellig dimensjonering av helikopterdekk. Arbeidstakerorganisasjonene mener at i utgangspunktet bør alle SAR redningshelikoptre har mulighet til å lande på alle helidekk og følgelig at dimensjoneringen må være slik at også de tyngste helikoptrene kan lande. Det vil tilrettelegge for felles SAR-tjeneste langs kysten, og tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper og næringer anses som viktig for et slikt arbeid.
 Arbeidstakerorganisasjonene mener at ledelsen må lytte til de ansattes innspill i både formelle og uformelle fora, slik at viktige signal og tilbakemeldinger oppfattes og følges opp.
 Arbeidstakerorganisasjonene mener at alle IKT- tjenester for anlegg i Norge, som kan berøre kritisk infrastruktur og andre sikkerhetskritiske systemer og -utstyr, skal være underlagt norske myndigheters overordnede ansvar og tilsynsmulighet.
 Arbeidstakerorganisasjonene foreslår at etterlevelse og krav om norsk som arbeidsspråk forsterkes. All erfaring underbygger betydning av god kommunikasjon i krise og beredskapssammenheng. Manglende språkforståelse kan føre til alvorlige situasjoner dersom dette ikke er på plass.
 
Arbeidsmiljørisiko
 Arbeidstakerorganisasjonene foreslår økt satsing og økte krav for å ivareta arbeidsmiljøutfordringer i næringen. Næringen har egeninteresse rundt skadestatistikk og storulykkesrisiko. Dessverre er ikke arbeidet mot arbeidsmiljøfaktorer like godt ivaretatt. Kjemisk risiko: Arbeidstakerorganisasjonene foreslår at gjeldende krav i regelverket følges bedre opp i forbindelse med tilsyn. Pålegg må gis der det ikke er samsvar mellom regelverk og praksis. Støy: Kompetanse og erfaringer fra støyprosjektet blir ikke tatt i bruk godt nok. Ny teknologi som kan forbedre arbeidsmiljø innen støy, vibrasjon og kjemisk eksponering ligger ubrukt. For eksempel finnes det boreslamshåndteringsprodukt som i liten grad tas i bruk. Arbeidstakerorganisasjonene foreslår at virkemidler som sikrer bedre oppfølging av støy blir gjennomført.
 Arbeidstakerorganisasjonene påpeker at myndighetene mangler sanksjonsmulighet/ vedtaksmyndighet i saker som omhandler håndtering av reelle varslingssaker. Dette er utfordrende for behandling og oppfølging av de konkrete sakene i organisasjonene og svekker i praksis den reelle beskyttelse av varslere.
Partssamarbeid og medvirkning
 Arbeidsgiverorganisasjonene mener at verneombudene alltid skal velges av de ansatte, og utpekingsretten jfr. Arbeidsmiljøloven bør fjernes for å sikre at verneombudene har en fri og uavhengig rolle. Arbeidsmiljølovens forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, se paragraf 3-2, gir fagforening(er) som organiserer mer enn 50% av de ansatte rett til å utpeke verneombud. Dette medfører i noen tilfeller at arbeidsmiljøutvalg blir sammensatt av verneombud som representerer kun en fagforening. Videre opplever enkelte operatører at saker som hører inn under hovedavtalen, etter påtrykk fra de som har utpekt verneombudene, blir bragt inn i AMU-aksen. Dette er en uheldig sammenblanding av roller.
 Arbeidstakerorganisasjonene anbefaler at arbeidstakermedvirkning i lisensene sikres. Industrien har kjempet mot innføring av medvirkning i lisensarbeidet. En større partssammensatt utredning søkte å finne løsning, men dette arbeidet strandet.
 Arbeidstakerorganisasjonene peker på eksempler hvor selskaper undergraver fagforeningsarbeid og organisering av vernetjeneste slik som den er regulert i arbeidsmiljøloven. Det er tilfeller hvor operatør tar initiativ til etablering av talspersoner for de uorganiserte for å prioritere involvering av disse fremfor de organisertes tillitsvalgte. Eller det kan være diktering av behovet for vernetjeneste, oppgaver og sågar meldeplikt. Arbeidstakerorganisasjonene anbefaler en strengere regulering i arbeidsmiljøloven med forskrifter for at ikke partssamarbeid og medvirkning i henhold til regelverket skal reduseres ytterligere. Videre anbefales det sterkere sanksjonsmuligheter på området.
 Arbeidstakerorganisasjonene mener at Petroleumstilsynet  må være en pådriver for å følge opp arbeidsmiljølovens intensjoner om partsamarbeid  ved å ha dette på dagsorden i alle tilsyn. Et godt partssamarbeid på arbeidsplassen er en vesentlig forutsetning for HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet.
​
Myndighetenes tilsynsoppfølging
 Arbeidstakerorganisasjonene ønsker et dialogbasert, men sterkere tilsyn, som i større grad bruker sine virkemidler enn det som er erfaringen i dag.
 Arbeidstakerorganisasjonene foreslår økt bruk at samtaler og intervjuer av utførende i bedriftene, i tillegg til tilsynsmøter med bedriftens ledelse.
 Arbeidstakerorganisasjonene anbefaler økt bruk av uanmeldt tilsyn. Det påpekes at det er en reell problemstilling når pliktsubjektet i så stor grad har anledning til å styre både tidspunkt og deltakelse forbundet med tilsynsaktiviteter. Særlig når dette i praksis aldri balanseres med uanmeldte tilsyn.
 Arbeidstakerorganisasjonene påpeker at det ikke gjennomføres tilstrekkelige risikovurdering av endringsprosesser og tiltak med hensyn til svekket HMS. Det anbefales en sterkere oppfølging fra myndighetenes side av i hvilken grad næringen overholder kravene til konsekvensanalyser, både på kort og lang sikt.
 SAFE, Lederne og DSO mener at opprettelse av et uavhengig granskingsorgan etter modell av Statens Havarikommisjon for Transport (SHT), eventuelt som en del av SHT, vil være et tiltak som kan bringe HMS-arbeidet i petroleumssektoren viktige steg fremover. Det vil også gi Petroleumstilsynet en mer rendyrket tilsynsrolle, noe som sees på som positivt.
 Rett kompetanse til de ulike oppgaver innen design, vedlikehold, modifikasjoner og operativ virksomhet er av vesentlig betydning for HMS. Derfor mener arbeidstakerorganisasjonene at NORSOK-standardene fortsatt må inneholde kompetansekrav.
Kontinuerlig forbedring samtidig med effektiv og økonomisk drift
 Arbeidstakerorganisasjonene ønsker en sterkere oppfølging av petroleumsloven kapittel 10 og rammeforskriften, i utarbeidelse av rammevilkår, kontrakter og kontraktsgrunnlag. Det anbefales derfor at partene utarbeider et system som i større grad sikrer et minimum i åpne standardkontrakter, medvirkning og innsyn. Det må etableres utvidede regelverkskrav til bemanning, arbeidsmiljø og risikoanalyser for å sikre forsvarlige kontraktsvilkår. Et slikt system må videre sikre at arbeidstakermedvirkning i underleverandørselskapene følges opp, for å påse at risiko- og konsekvensvurderinger legges til grunn før beslutning av endringer i rammevilkårene.