Sjøfolk på norsk sokkel må kunne bo og leve i Norge - DNMF

15.10.2015 

​- Norske sjøfolk er eneste yrkesgruppe på norsk sokkel som er utsatt for et uregulert marked når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, sa generalsekretær Hege-Merethe Bengtsson da hun talte på vegne av sjømannsorganisasjonene i den åpne høringen i Stortingets finanskomité i dag. Der fremmet hun sjømannsorganisasjonenes krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og kravet om at taket på refusjonsordningen til offshoreflåten fjernes som et strakstiltak for å bedre konkurransekraften til norske sjøfolk i disse krevende tidene for offshore service-næringen.
​Generalsekretær Bengtsson innledet med å fortelle Finanskomiteen at hun representerte de tre sjømannsorgansiasjonene hvis 30 000 medlemmer utgjør den samlede maritime sjøbaserte og erfaringsbaserte kompetansen i Norge.

- Vi er opptatt av at det skal være mulig å bo og leve i Norge og samtidig ha sin arbeidsplass på norskregistrerte skip og på norsk kontinentalsokkel og nordområdene inkludert Svalbard. Det er krevende tider. Særskilt krevende blir det for norske sjøfolk som jobber på norsk sokkel, fortsatte hun.

Hun påpekte at sjøfolkene, som eneste yrkesgruppe på norsk kontinentalsokkel, konkurrerer med arbeidstakere fra land som har lønninger og sosiale bestemmelser fjernt fra norske krav og standarder. Denne konkurransevridningen har man søkt å utjevne ved hjelp av nettolønnsordningen. Dagens ordning ble innført i 2008, og hensikten med den har vært å sikre norske sjøfolks konkurransekraft.

Ubrukte midler
Taket i ordningen ble ikke justert fra 2008 og frem til regjeringsskiftet i 2013. Selv om nåværende regjering har fjernet taket i mange segmenter, og justert det litt opp for offshore, så er etterslepet stort. En ordning som var marginalt konkurransedyktig for åtte år siden, er i dag ikke god nok i segmenter som tradisjonell utenriksfart og offshore.

Arbeidstakere og sjøfolk bosatt i Norge blir nå satt på land til fordel for arbeidstakere bosatt utenfor Norge og som ansettes på hjemlandets arbeidsvilkår.  Og som vi vet, er det stor forskjell på asiatisk og norsk lønn.

- Med så mange sjøfolk som nå er oppsagt og satt på land, vil rammen på nettolønnsordningen eller forventet kostnad, ikke bli brukt. Sjømannsorganisasjonene foreslår at det økonomiske mulighetsrom som her foreligger grunnet den kritiske situasjonen i offshorenæringen, benyttes til å gjøre de sjøfolkene som er igjen mer konkurransedyktig som en midlertidig løsning i en kriserammet næring.

Dramatiske konsekvenser for maritim næring
Ifølge tall fra Norges Rederiforbund fra mars i år vurderer nær ett av tre rederier ordninger for å erstatte norske sjøfolk med utenlandsk arbeidskraft.

- Konsekvensen av at rederiene i fremtiden ikke bruker mannskap bosatt i Norge, vil kunne være dramatiske på sikt.
De positive ringvirkningene av petroleumsaktiviteten i kystkommunene blir rammet når sjøfolk sendes i land. Ringvirkningen for den norske landbaserte maritime industrien vil kunne være dramatisk på lengre sikt, i henhold til uttalelser fra næringen selv, sa Bengtsson under den åpne høringen.

Den maritime klyngen forvitrer når den erfaringsbaserte kompetansen fra sjøen ikke lenger går i land i Norge, og den maritime klyngens samlede kompetanse og innovasjonskraft vil bli svekket over tid.

- Nedbygging av norsk maritim kompetanse og reduserte ringvirkninger for Norge er ikke i tråd med de politiske målsettingene Norge har hatt siden aktiviteten på norsk sokkel startet. En slik målsetting er at aktiviteten på norsk sokkel skal komme det norske folk til gode i form av arbeidsplasser.

Mange bedrifter, særlig i det maritime petroleumssegmentet, har lokal verdiskapning og sysselsetting i lokalsamfunn opp hele kysten, som et viktig delmål i sin virksomhet.

Konkurransekraft
- Stortinget bør på denne bakgrunn sikre at regjeringen følger opp flertallet i det regjeringsoppnevnte NIS-utvalget som i fjor ba regjeringen utrede hvilket nasjonalt handlingsrom Norge som nasjonalstat har til å kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel også for den maritime næringen på sokkelen.

Rask handling fra stortinget side når det gjelder dagens nettolønnsordning i segmentene med fortsatt heving/fjerning av taket er et tiltak som på kort sikt kan sikre norske sjøfolk. Særlig alvorlig er situasjonen for norske sjøfolk på norsk sokkel.

Sjømannsorganisasjonene ønsker seg primært en ordning uten tak også der og mener at taket i det minste bør reguleres slik at konkurransekraften fra 2008 blir gjeninnført. Det innebærer et tak på om lag 255.000 kroner. Dette vil gjøre ordningen mer robust, og gi næringen nødvendig optimisme slik at fremtidens konkurransekraft kan sikres.

- Andre land, som Sverige og Danmark, har en nettolønnsordning som er vesentlig bedre og gir sjøfolkene større konkurransekraft enn i Norge. Det vi ber om er at norske arbeidstakere til sjøs skal kunne arbeide som sjøfolk på norsk sokkel, avsluttet Bengtsson på vegne av de tre sjømannsorganisasjonene.