Det er svært beklagelig at utvalget ikke har arbeidstaker representanter med all den tid de stadig påpeker behov for kompetanse bemanning noe som Dnmf har påpekt i tiår, og i like mange år opplevd å bli motarbeidet fra Norske redere og myndigheter.
Utvalget har ikke fått med seg at pålagt STCW Standard trening - Skips spesifikk trening og Familisering er det som utgjør sikkerheten ikke bare til mannskapet om bord, men også passasjerer, last, det marine miljø og rednings mannskaper som faktisk er en del av beredskaps bemanningen!

Når Utvalget har forslag til ulike kompetansekrav som norske myndigheter bør stille, og mener i tillegg at Norge må være en pådriver for økte internasjonale kompetansekrav er Dnmf redd for at høreapparatet er slått da faktum er at flaggstaten Norge stod som skaper av Polarkoden, men nektet å ta med opplæring av maskinbesetningen!

Når Norge heller ikke er spesielt interessert i å tilføye nødvendig økonomi og kompetanse i de internasjonale forpliktelsene Norge har mht. Brann søk og rednings beredskap, kan en heller ikke forvente at kommunikasjonen er god nok, spesielt når en hyrer inn russiske fartøy til å ivareta slepeberedskapen! 

Utvalget anbefaler videre at norske myndigheter må vurderer å gjøre krav om samarbeidsplan for søk og redning gjeldende for flere passasjerskip enn de som i dag omfattes, og konstaterer at Norske myndigheter ikke har ført systematisk tilsyn med hvordan cruisenæringen oppfyller kravene om samarbeidsplan for søk og redning. Her mangler etter Dnmf sin mening storulykke risiko, men er enig i at slikt tilsyn ikke bør, men må derfor intensiveres av norske myndigheter. 

Utvalget peker også på Skipets tekniske sikkerhet og sertifikater og byggetekniske krav uten tilbakevirkende kraft som kan medføre ikke reell redundans i fremdriftsmaskineri og at Norge bør være pådriver for å fjerne grandfather clause politikken, men det kan ikke Norge gjøre om de skal være Den foretrukne maritime administrasjonen med rederiene som kunder!

Når et slikt skip bygget etter Safe Return to port er godkjent med en PC som overstyrer Kapteinens kommando og stopper samtlige 4 hovedmotorer, da er ingeniør arbeidet IKKE i tråd med regelverket og denne personelle gruppen må da også tilføyes riktig kompetanse!

Når det gjelder Redningsutstyr så burde utvalget ha tatt en prat med helikopter mannskapet som er de som ser helheten i dette ikke bare utstyrsmessige utfordringer, men også det faktum at et cruiseskip ikke frakter unge topptrente passasjerer. Ved masse evakuering er helikopter heising og for den saks skyld livbåter i bunn og grunn en vits og langt mer innovative løsninger som allerede finnes må kunne kreves.

Alle de 66 forslagene til forbedring er hver for seg - og samlet gode, sannheten er at mange av de er allerede innført regelverk, men av økonomiske grunner praktiseres ikke, og det er her den virkelige sikkerhets utfordringen ligger!   

Skal Norge som har verdens lengste kystlinje og polart farvann klare å oppnå målet om sikker seilas, må vi stå sammen for å lære politikerne til å forstå sitt ansvar!

Les tidligere artikkel om cruiserapporten her

Les selve rapporten her

Oversikt over utvalgets anbefalinger under. 

Nr.    Anbefalinger                                             Omtales i kapittel
    Helhetlig tilnærming til cruisenæringen    
1.    Norske myndigheter må utarbeide en helhetlig nasjonal plan for cruisetrafikken der sikkerhet, beredskap og redning får en sentral plass. Planen bør bli en del av regjeringenes nasjonale reiselivsplan.    8.1
2.    Regjeringen bør vurdere å opprette et interdepartementalt utvalg for reiselivet der sikkerhet, beredskap og redning knyttet til cruisetrafikken integreres.    8.1
3.    Regjeringen bør vurdere om norske myndigheter er hensiktsmessig organisert for å møte cruisenæringen på en helhetlig og samordnet måte.    8.1
4.    Norge som skipsfartsnasjon bør ta en førende rolle for å styrke internasjonal regulering av cruisetrafikken når det gjelder sjøsikkerhet, beredskap og redning.    8.1
    Samarbeid mellom myndigheter og cruisenæring    
5.    Nærings- og fiskeridepartementet bør etablere et formalisert samarbeid mellom relevante myndigheter og cruisenæringen.    8.2
6.    Justis- og beredskapsdepartementet bør etablere en øvingsgruppe bestående av relevante myndigheter og cruisenæringen som får som mandat å vurdere og foreslå tiltak for den samlede øvingsaktiviteten for cruisetrafikken.    8.2
    Ferdselsreguleringer    
7.    Norske myndigheter bør pålegge skip over 150 meter ferdselsbegrensninger under gitte værforhold, i gitte tidsperioder, innenfor nærmere avgrensede områder, eller en kombinasjon av disse.     8.3
8.    Norske myndigheter bør innføre en begrensning på 500–750 personer om bord for cruiseskip som seiler i territorialfarvannet ved Svalbard (flertallsforslag).    8.3
9.    Norge må ta initiativ til internasjonal regulering av cruisetrafikken inn mot nordpolpunktet.    8.3
    Tilgang på data og informasjon    
10.    Kartverkets kapasitet til arbeid med sjøkartlegging og sjøkartproduksjon må styrkes.    8.4
11.    Norske myndigheter må sikre en rask implementering av ny forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold.    8.4
12.    Meteorologisk institutt må utarbeide iskart alle dager i uken.    8.4
13.    Norske myndigheter bør sikre at offisiell informasjon til cruisenæringen framkommer på ett enkelt nettsted eller nedlastningstjeneste.    8.4
    Kommunikasjonssystemer    
14.    Norske myndigheter bør aktivt utnytte mulighetene som den satellittbaserte bredbåndsutbyggingen i nordområdene gir til å levere nye hensiktsmessige tjenester innen sjøsikkerhet, beredskap og redning.    8.5
15.    Kystverket bør vurdere om det er mulig å benytte AIS-basestasjonene under etablering på Svalbard, som plattform for en VHF-nødmeldingstjeneste for øygruppen.    8.5
16.    Regjeringen bør sørge for nødvendig aeronautisk sambandsdekning for hele landet.    8.5
    Opplæring og kompetanse om bord    
17.    Norske myndigheter bør stille krav om at alle dekks- og maskinoffiserer på passasjerskip som opererer på Svalbard, skal ha grunnleggende kompetanse og tilpassede kurs som bygger på polarkoden.    8.6
18.    Norske myndigheter bør i samarbeid med cruisenæringen, utvikle krav som sikrer at skipsfører og vakthavende offiserer på passasjerskip med over 100 passasjerer, som seiler i vintersesongen langs fastlandskysten, skal ha grunnleggende kompetanse og tilpassede kurs som bygger på polarkoden.    8.6
19.    Norske myndigheter bør i samarbeid med cruisenæringen, etablere krav om at sikkerhetsbemanningen og øvrige ansatte om bord som har en sentral rolle i forbindelse med evakuering fra passasjerskip som opererer på Svalbard, skal ha et påbyggingskurs i passasjer- og krisehåndtering med fokus på utfordringene i polare farvann.    8.6
20.    Norge må være en pådriver for å få økte kompetansekrav inn i regelverket til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).    8.6
21.    Norske myndigheter bør legge til rette for at rederier som opererer i områder med begrenset redningskapasitet, tilbys kurs og trening i å lede redningsoperasjoner til sjøs, såkalt on-scene coordinator kurs.    8.6
    Forskning og utvikling    
22.    Finansieringen av forskning, utvikling og innovasjon innen forebygging, beredskap og håndtering av uønskede hendelser med cruiseskip, må styrkes.    8.7
23.    Cruisenæringen bør øke sitt engasjement og bidra mer til forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter som kan bedre sjøsikkerheten.    8.7
    Risikovurdering    
24.    Norske myndigheter bør utvikle en veileder for risikovurdering for næringen, der utfordringer med cruise vinterstid omtales særskilt.    9.1
    Reiseplanlegging    
25.    Norge bør arbeide for å oppdatere retningslinjene for reiseplanlegging til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).     9.2
26.    Kystverket bør etablere flere referanseruter for cruiseskip langs kysten.    9.2
    Samarbeidsplan for søk og redning    
27.    Norske myndigheter bør vurdere å gjøre kravet i sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) om samarbeidsplan for søk og redning, gjeldende for passasjerskip som ikke er sertifisert for internasjonal reise, og som opererer i norsk territorialfarvann.    9.3
28.    Norge bør arbeide gjennom Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) for å få et mer formålstjenlig krav til øvelser, slik at samarbeidsplan for søk og redning blir øvd hyppig nok også i norsk redningsansvarsområde.     9.3
29.    Norge bør arbeide for å sikre at det internasjonale registeret for samarbeidsplan for søk og redning, er oppdatert og nedlastbart for redningssentraler.     9.3
30.    Sjøfartsdirektoratet bør øke fokus på samarbeidsplan for søk og redning i forbindelse med havnestatskontroller, for å kartlegge status og håndheve kravet om dette.    9.3
    Skipets tekniske sikkerhet og sertifikater    
31.    Norge bør arbeide gjennom Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) for å innføre krav om operasjonell vurdering i forbindelse med sertifisering av alle passasjerskip, tilsvarende som for skip som sertifiseres etter polarkoden.     9.4
32.    Norge bør arbeide gjennom Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) for å innføre krav om redundant fremdriftsmaskineri for større passasjerskip, samt krav om sikker operasjonsmodus når skipene opererer i kystnære farvann.    9.4
33.    Norske myndigheter bør vurdere insentiver som belønner rederi som bruker skip med dokumenterbar redundans i fremdriftsmaskineriet.     9.4
    Slepeutstyr    
34.    Cruisenæringen og aktuelle myndigheter må gjennomføre flere øvelser med nødslep av cruisefartøy.    9.5
35.    Norge bør arbeide gjennom Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) for å få innført internasjonale krav om slepeutstyr om bord i alle cruiseskip.    9.5
36.    Ulike løsninger for nødslep bør utredes nærmere, inklusiv landbaserte depoter, og nasjonale krav.    9.5
    Redningsutstyr    
37.    Norge bør delta aktivt i arbeidet med å etablere et mål- og funksjonsbasert redningskapittel i sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS).    9.6
38.    Norge bør arbeide for å gjøre de foreløpige retningslinjene til polarkoden om redningsutstyr bindende, samt å få etablert en internasjonal standard for beregning av maksimal forventet redningstid.    9.6
39.    Norske myndigheter bør stimulere til forskning og innovasjon når det gjelder redningsutstyr, og særlig i hvilken grad livbåter for passasjerskip kan benyttes under ulike forhold.    9.6
40.    Cruisenæringen bør sørge for at ny og sikrere teknologi for livbåter og annet redningsutstyr tas i bruk.    9.6
    Trafikkovervåking og rapportering    
41.    Norske myndigheter bør kreve at cruiseskip umiddelbart rapporterer alle endringer som kan påvirke skipets automatiske posisjonsrapportering eller operative evne.    10.1
42.    Norske myndigheter bør prioritere arbeidet med å automatisere flere av prosessene knyttet til overvåking og rapportering av cruisetrafikken.    10.1
43.    Norske myndigheter bør styrke sjøtrafikksentraltjenesten gjennom utvidelser av tjenesteområder og etableringer av nye.    10.1
44.    Norske myndigheter bør innføre påbud om at alle fartøy som frakter passasjerer skal ha automatisk identifikasjonssystem (AIS) i funksjon om bord.    10.1
    Ressursallokering    
45.    Kystverket bør videreutvikle Felles ressursregister slik at beredskapskapasiteter til cruiseskip fremkommer bedre enn i dag.    11.1
46.    Kystverket bør sørge for at sleperessurser registreres i Felles ressursregister.    11.1
47.    Kystverket bør utvikle funksjonaliteten i tjenesten Sporing og samhandling slik at flere aktører i en beredskaps- søk- og redningshendelse kan gis tilgang.    11.1
48.    Justis- og beredskapsdepartementet bør utrede om den geografiske dekningen og den operative anvendelsen til redningsinnsats til sjøs (RITS) er god nok.     11.1
49.    Justis- og beredskapsdepartementet bør sikre at Sivilforsvaret gis mulighet og ressurser til å yte bistand på Svalbard ved alvorlige sivile hendelser på øygruppen.    11.1
    Kommunikasjon under hendelser    
50.    Norske myndigheter bør utrede felles plattformer for digital kommunikasjon også ved hendelser til sjøs.     11.2
51.    Hovedredningssentralens og Avinors arbeid med konsept for luftkoordinering bør intensiveres.     11.2
    Håndtering om bord    
52.    Norske myndigheter bør i samarbeid med cruisenæringen, utrede teknologisk løsning for passasjerlister og lister over evakuerte.    11.3
53.    Norske myndigheter bør vurdere strengere krav til medisinsk behandlingskapasitet om bord på store cruiseskip.     11.3
    Masseredningsoperasjoner    
54.    Norske myndigheter bør oppfordre cruisenæringen til å inngå samarbeid med andre fartøy om å seile tilstrekkelig nær, for å kunne komme hverandre til unnsetning i områder med lang responstid for redningsressurser.    11.4
55.    Norske myndigheter bør sørge for at det jevnlig arrangeres masseredningsøvelser langs fastlandskysten, der også cruiseskip deltar som ressurs.    11.4
56.    Norske myndigheter må sikre effektiv drivstofforsyning til luftfartøy ved masseredningsoperasjoner knyttet til cruiseskiphendelser.     11.4
57.    Hovedredningssentralen og lokale redningssentraler bør utnytte potensialet til redningsledelsene i planleggingen av kommunikasjons- og informasjonshåndtering ved masseredningsoperasjoner.    11.4
58.    Hovedredningssentralen bør få økte ressurser til å håndtere den massive kommunikasjons- og informasjonsdelingen som kreves ved masseredningsoperasjoner.    11.4
59.    Norske myndigheter må prioritere arbeidet med å få på plass hensiktsmessige løsninger for beredskapslagersituasjonen i Longyearbyen.    11.4
60.    Luftslipp av nødhjelpspakker bør videreutvikles ved at eksisterende løsning på Svalbard styrkes.    11.4
    Mottak på land    
61.    Kystkommuner bør innlemme uønskede hendelser med cruiseskip i sine risiko- og sårbarhetsanalyser.     11.5
62.    Kystkommuner bør få på plass interkommunale avtaler om gjensidig støtte i en hendelse med cruiseskip.    11.5
63.    Justis- og beredskapsdepartementet bør utarbeide planverk for håndtering av cruisehendelser på land, og sørge for koordinering og øving av planverket mellom ulike beredskapsaktører.    11.5
64.    Nærings- og fiskeridepartementet bør utrede om Felles ressursregister kan utvides til å dekke behovet for et digitalt aksjonsstøttesystem.    11.5
    Samvirkeøvelser    
65.    Hovedredningssentralen bør settes i stand til å utøve pådriveransvaret for samvirket og arrangere jevnlige redningsøvelser med cruiseskip på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.    12.1
    Evaluering av øvelser og hendelser    
66.    Hovedredningssentralen bør tilføres ressurser til å analysere erfaringer fra sjøredningsaksjoner og -øvelser.    12.2