28. juni sendte Sjøfartsdirektoiratet ut sitt rundskriv RSV-7-2023: Veiledning til krav til opplæring om kjemiske lager for energi (maritime batterisystemer) om bord i norske skip.

Men hvordan skal forskriften tolkes og forstås. V har fått inn flere spørsmål, blant annet:

  • Blir det et krav om kurs for å kunne tjenestegjøre på skip med helt eller delvis batteridrift?
  • I tilfelle, noen dato?
  • «Den som har sitt arbeid om bord» som det står i rundskrivet. Gjelder dette hele mannskapet, eller kun maskinoffiserene?
  • Skal dette kurset foretas på fritiden eller i arbeidstiden?
  • Er det rederiet som skal ta alle kostnadene?
  • Når det gjelder rundskrivets «relevante resultat fra risikovurderinger» har jeg til gode å se en risikovurdering fra ferger som har dårligere risikograd enn «lav».
     

Fagsjef i Dnmf, Odd Rune Malterud redegjør her for hvordan regelverket skal tolkes, og svarer på spørsmålene over, spesielt vedrørende skipsspesifikke kurs:

Malretud viser til forskrift om sikkerhetsstyringssystem for norske skip og flyttbare innretninger (ISM koden). I paragraf 6 står blant annet følgende:
6 Ressurser og personell
6.2    Selskapet skal sikre at hvert skip er:

  • .1    bemannet med kvalifiserte, sertifiserte og medisinsk skikkede sjøfolk, i samsvar med nasjonale og internasjonale krav, og
  • .2    hensiktsmessig bemannet slik at alle aspekter ved sikker drift om bord ivaretas. Det vises til «Principles of minimum safe manning», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.1047(27).

Malterud peker på at alle som har sitt arbeid om bord hvor energikilden er fuel med flammepunkt under 60 0 C eller batteridrift, de skal ha godkjent opplæring før de tiltrer tjenesten. Kursbevis skal oppbevares om bord sammen med øvrige sertifikater og skal kontrolleres av Sjøfartsdirektoratet. (Rundskriv 07-2023)

Malterud sier at Dnmf erfarer at enkelte rederi ikke følger regelverket, noe som er gjenstand for tilbakeholdelse av skip og straffeforfølgelse, ikke bare for rederiet, men også til den som overlater vakt eller arbeid, samt personen selv.

- Rederiet plikter å sørge for at riktig kompetanse er til stede, opplæringen skal foregå i betalt arbeidstid og de skal også sørge for at dette er uten kostnad for den enkelte, sier Malterud og viser til skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven og MLC.

- Gjeldende rett, skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven, utgjør til sammen arbeidsmiljølovgivningen til sjøs, og skal til sammen sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.  Skipssikkerhetsloven, med tilhørende forskrifter, har bestemmelser som direkte forplikter rederiet til å påse at arbeidstaker tilbys opplæring, øvelser og instruksjon. Skipsarbeidsloven har bestemmelser som indirekte forplikter arbeidsgiver til å gi den opplæring som er nødvendig for at arbeidstaker skal være i stand til å utføre jobben, undersktreker Malterud.

- Bestemmelsen forplikter medlemsstatene til å sikre at utdannelse som arbeidsgiver plikter å tilby arbeidstaker etter EU-retten, nasjonal rett eller tariffavtaler, skal være gratis for arbeidstakeren, telle som arbeidstid og så langt som mulig foregå i arbeidstiden, sier fagsjefen. 

Han sier at begrunnelsen om ekstra kostnader eller vanskelig å tilegne seg slik kompetanse skal ikke aksepteres.

Det tilbys en rekke kurs som kan tas uten å reise eller ha kontakt, disse finner du bla. på Sjøfartsdirektorates sider 

Fagsjefen sier at Dnmf kan anbefale OilComp som har alle STCW-kursene som e-læring, kombinert med praktisk trening på kurssenter som da kan tas i etterkant, samt håndtering av brann i litium-ion batteri på skip