Viktige pensjonsendringer
Viktige pensjonsendringer 1: Livrenteordning erstatter NRT-ordningen
Denne uken ble DSO, sammen med Industri Energi (IE) og SAFE, enige med Norges Rederiforbund om de nye pensjonsordningene for ansatte på flyteriggoverenskomsten. Arbeidet har pågått i ett års tid og var et resultat av både endringen i sjømannspensjonen fra 1.1.2020, samt at Finanstilsynet krevde at den ytelsesbaserte tilleggspensjonsordningen (også kjent som NRT-ordningen) som man hadde avtalt i tariffavtalen måtte opphøre. Det var også flere uavklarte forhold fra pensjonsomleggingen i 2016 som måtte tas tak i.
- Ved pensjonsomleggingen på rigg i 2016 forutsatte nemlig partene at NRT-ordningen ble opprettholdt for dem som var omfattet av den gamle, fartstidsbaserte sjømannspensjonen. Imidlertid kom Finanstilsynet i fjor høst med beskjeden om at denne likevel måtte avvikles for samtlige ansatte. For dem dette gjelder vil de nå få en fripolise basert på opptjeningen i NRT-ordningen og deretter innlemmes i en ny innskuddsbasert kollektiv livrenteordning som vil ha mange likhetstrekk med NRT-ordningen, ordningen også vil være delvis skattekompensert.
Viktige pensjonsendringer 2: Nye kompensasjonsordninger
Partene har også blitt enige om kompensasjonsordninger for dem som blir stående i gammel sjømannspensjon i en overgangsperiode, ved at eksempelvis årskullene 1960-1964 kan få tillagt inntil 4 års opptjening i livrenteordningen basert på at de grunnet sin alder aldri ville kunnet oppnå full opptjening i NRT-ordningen.
- Et annet eksempel er at årskullene 1968-69 som i 2016 ble kompensasjonsberegnet i forbindelse pensjonsomleggingen, skal få en ny beregning all den tid ny sjømannspensjon ble forsinket med to år. DSOs pensjonskompensasjonsfond også skal utvide sin funksjon til å ta vare på dem som kommer svært dårlig ut som følge av disse endringene knyttet til riggpensjonen.
- Alt i alt er vi meget godt fornøyd med resultatet vi har kommet frem til og samarbeidet mellom IE, SAFE og DSO har vært upåklagelig. Som et resultat av alle disse endringene vil overenskomsten få et helt nytt pensjonskapittel som vi er sikre på vil være tydeligere og mer oversiktlig enn tidligere. Vi mener derfor vi med denne enigheten har landet mange av de uenighetene som har vært knyttet til riggpensjonen de siste årene.
Tap av helsesertifikat (loss of license)
Vi får ofte spørsmål fra medlemmer som lurer på hvordan de skal gå frem ved tap av helsesertifikat.
Det er sjømannslegen som tar vurderingen og beslutter at en person mister helsesertifikatet sitt grunnet en helsesvikt. Sjømannslegen fyller ut et skjema som han sender inn til sjøfartsdirektoratet. Dette skjema skal du ha kopi av. Deretter skal arbeidsgiver ha en kopi av dette skjema fra arbeidstaker. Arbeidsgiver har i tillegg et eget skjema som både arbeidsgiver og arbeidstaker skal fylle ut. Det er arbeidsgiver som sender inn nødvendige skjema til forsikringsselskapet. Arbeidstaker må så vente på brev fra forsikringsselskapet. I noen tilfeller krever forsikringsselskapet innsyn i legejournal til arbeidstaker, dette må arbeidstaker vise frem.
Først og fremst er det viktig å vite noe om vilkårene som stilles for å kunne benytte seg av denne forsikringen.
Vilkår:
• Det må foreligge erstatningsmessig skade eller sykdom på en slik måte at man ikke lenger kan gjøre tjeneste om bord. Man kan godt være frisk nok til å jobbe på land.
• Forsikringstilfellet inntrer den dag udyktighetserklæring blir utstedt med varig virkning. Det betyr at det bare er forsikringsdekning for permanent udyktighetserklæring, og ingen dekning for foreløpig udyktighetserklæring.
• Hvis man ikke lenger er ansatt er det ingen forsikringsdekning, fordi man ikke lenger er arbeidstaker i tariffområdet. Men man kan være ansatt og sykmeldt. Dersom arbeidsgiver sier deg opp under sykmeldingen, gir vilkårene en nødløsning, men da må det ikke ha gått over ett år etter oppsigelsen før du mister lisensen med varig virkning.
• Det gjelder også en meldefrist på ett år etter at man fikk kunnskap om de forhold som berettiger forsikringsutbetalingen.
• For ansatte i utenriks, innenriks eller på fraktefartøy foretar forsikringsselskapet en prosentvis avkortning, gradvis fra 51 år (10 % avkortning) til 57 år (80 % avkortning). De som er 58 år eller over får ingen erstatning.
• For ansatte offshore er det en mindre bratt reduksjon på 5 % i året, og den starter først fra 55 år, og aldersgrensen er høyere.
Erstatningen er et engangsbeløp. Maksimalt engangsbeløp er 8 ganger folketrygdens grunnbeløp G (G er i dag kr. 101 351,-). For ansatte i et rederi i enten utenriks, innenriks eller fraktefart kreves minimum 4 års pensjonsgivende fartstid for å bli omfattet av ordningen. Disse får maksimalt 6 G, etter 8 år er maksimum 8 G. Offshore er maksimum 8 G, fra første dag.
Det er adgang for forsikringsselskapet til å overprøve sjømannslegens vurdering. Det er ingen automatikk i at en permanent udyktighetserklæring gir forsikringsutbetaling.
