MENING: Den siste tiden har det vært mange medieoppslag som omhandler kanselering på fergesamband som har beredskapsfunksjon for AMK, politi med flere. Lokalbefolkning og politikere står frem og forteller om utfordringene det gir ett samfunn når fergen ikke kan starte i ruten om morgenen, fordi fergemannskapet må ha ny hvile etter utført beredskapsturer i løpet av natten. 

At problemene dette gir for mange samfunn er reelle, er hevet over tvil, samtidig er det feil å si at det er regelendringer lagd av sjøfartsdirektorater som skaper disse utfordringene for lokalsamfunn langs kysten.

Mange fergesamband driftes i dag med dispensasjon fra kravet til minste hviletid jf Skipssikkerhetsloven §24. 

I de fleste tilfeller fungerer dette godt for de reisende, og de trafikantene merker lite til hvilke vaktordninger de ansatte på fergen går. 

Problemet vi ser med kanseleringer oppstår når fartøy med dispensasjon fra minste tillatte hviletid også har beredskapsfunksjon.

Dersom pålagt hvile brytes for å utføre beredskapsturer, må den avbrutte hvile tas på nytt, etter at fergen er fortøyd. 

Vernebestemmelsene 
Det er i disse tilfellene vi ser ferger som kansellerer første tur. Fartøyet kan ikke settes i rute før den absolutte dispenserte hvilen er oppnådd, alternativt når nytt uthvilt mannskap er på plass og kan overta vakten ombord. 

Dette er de ansattes vernebestemmelser, for deres, de reisendes, lastens og miljøets trygghet.

Vi registrerer at avisene fremstilles dette som en innstramning av regelverket. Dette er ikke sant, det er praktiseringen av et svært gammelt regelverk, som er endret på som følge av at risikobildet er vesentlig endret. Endringer som blant annet har kommet grunnet bemanningspolitikken til ferjerederiene, en nødvendig tydeliggjøring av hvordan vernebestemmelsene skal fungere for sjøansatte ombord i fergene. Det er ingen endringer i SSL §24 med forskrifter slik det blir fremstilt. Den endringen de reisende opplever og politikerne ser, er resultatet av ett tydelig og sterkt Sjøfartsdirektorat som detaljert beskriver hvordan en dispensasjon skal etterleves. 

Avventer utfallet 
Slik vi ser det, gjør rederiene lite for å løse utfordringene som har oppstått med tydeliggjøringen av regelverket. Det nevnes i mange aviser møter mellom rederi, politikere og sjøfartsdirektoratet der en skal legge frem utfordringer med dagens regelverk. Det kan se ut som innenriksrederiene, sammen med sparevillige politikere og helseforetak avventer for å se hva som blir utfallet av kansellerte avganger. Mens rederiene avventer neste skritt fra Sjøfartsdirektoratet og håper på flere dispensasjoner fra sjøansattes vernebestemmelser, lever mange samfunn i bekymring for når de neste gang opplever innstilte ferger. 

Beredskapsfergene er operativ hele døgnet så lenge de har beredskapsfunksjon. Men i de fleste tilfeller er de samme fergene kun bemannet for å utføre planlagte ruteavganger, og ikke bemannet for beredskapsturer i hviletiden. Det er derfor ikke Sjøfartsdirektoratets praksis av regelverket som må endres, det er bemannings strukturen for denne typen ferger som må gjennomgås. Det er viktig at alle elementer hensyn tast når rederiene bemanner fartøy, planlagte uplanlagte turer som beredskapsturer må også med når en lager en bemanningsplan. 

Sikrer bedre arbeidsmiljø
Fra 1.sept 2023 fikk beredskapssambandet Levanger-Hokstad i Trøndelag utvidet ruteproduksjon. Siden nattehvilen ble redusert til ned mot tre timer, ble bruk av dispensasjon fra minste hviletid ikke vurdert. Rederiet som i dag drifter sambandet, valgte derfor å fordele den økte arbeidstiden på flere skift. Fergen er nå bemannet hele døgnet med vaktgående personell på 12 timer arbeidstid, totalt fem skift på samme ferge. Dette gir en forutsigbarhet for de reisende, knyttet til beredskapsfunksjonen. De som er på vakt har alltid nok hviletid til å utføre ordinære avganger, så vel som eventuelle beredskapsturer på natt. Fergen er bemannet for hele ruteproduksjonen, men også for den planlagte beredskapsfunksjonen.

Siden det er fem skift får ansatte på sambandet mer sammenhengende fri, enn det de er på jobb. Dette gjør at sambandet kan konkurrere om kompetent personell fra for eksempel offshore og lakseindustri. Ikke direkte på lønn, men på fritid.  

Dette er en løsning som sikrer kontinuerlig drift på beredskapsfergesamband i fremtiden, og som ikke går på bekostning av ansattes vernebestemmelser og sikkerhet for passasjerer og ytre miljø. 

Kjetil B. Hov

Kjetil B. Hov, hovedtillitsvalgt i Torghatten Midt
Det norske Maskinistforbund